Til en vakker baby på 61 år!
Et hvert hjem med respekt for seg selv inneholder et piano, og etter å ha levd pianoløst i halvannet år, inneholder endelig huset vårt et piano.
Litt langt opp til pedalene fra gulvet, noen hammere henger litt, noen tangenter kvitrer og synger litt i treverket, andre tangenter gir dårlig med lyd. Også har det litt "bedehus-klang".
Definitivt ikke noe konsertpiano, men det er spillbart. Og det er mitt første egenkjøpte piano!
Det burde nok skiftes ut litt her og der i tillegg til stemming når det har justert seg etter luftfuktigheten og temperert seg, men økonomien er ikke helt med på det for øyeblikket.. Men, selgeren viste meg hvordan man kan stemme pianoet selv, og med mitt absolutte gehør (og en stemmenøkkel jeg vil gå til innkjøp av) burde det være en smal sak å få til.
Pianoet befant seg forresten i et hus jeg kan se fra min egen veranda, og med en koselig og initiativtakende selger, og besøk av min venninnes sterke kjæreste, var det i hus på meget kort tid.
Nå gleder jeg meg til påskeferie, og at jeg endelig skal få tid til å knekke pianoets kode for den ultimate spilleopplevelse, for lettspilt, det er det ikke :)
Å, vakkert! Herlig at det har sjel, synes jeg, og eget piano er noe spesielt, altså. :)
SvarSlett