Mai i Paris

Allerede før jeg dro til Paris for første gang, visste jeg at det var den vakreste byen jeg kunne forestille meg.
Frankrike og jeg hører sammen. Det står til og med risset inn i kroppen min. Og hver gang jeg drar dit, blir jeg påminnet hvorfor. Atmosfære, lyder, lukter, smaker, stemning, språk, mennesker. Alt.
Sist gang jeg var der, var i Paris for en måned siden. To timer etter jeg fikk utlevert 48-timerseksamen, gikk toget til Gardermoen. Det funka, det!

Karusell oppe ved Sacré-Coeur, en av
mine favorittbygninger.

De Tour Eiffel au Dôme des Invalides

Stamkatt poserer foran portrett av stamkatt

After hours

         

Mot Tuileries

Paris-bomper

Anledningen denne gang var å overraske moren til Ole, som fylte år. Vi dro til den restauranten vi visste hun satt på, snek oss innpå henne, før Ole henvendte seg til henne og spurte "Unnskyld, er det ledig her?".
Man kan si det var en vellykket entré, og det var ikke langt om å gjøre før ambulanse måtte tilkalles, hun fikk helt hetta.
Det var herlige dager. De første nettene på hotellet ble brukt til å skrive eksamen, mens jeg fungerte som guide på dagtid. Ole ble mektig imponert over byen, og påpekte at han gjerne kunne flytte dit en gang.
Imorra setter vi bilsnuten nedover mot kontinentet igjen. Tror vi styrer unna Paris denne gangen, men Frankrike blir det i hvert fall, og det blir herlig.

Foo Fighters

Foo Fighters var jo konge.
De kjørte på med hits, og var relativt sparsomme med sanger fra det nye albumet. Heldigvis. Jeg er ikke så fan av Wasting Light enda, men alle sangene jeg liker derfra, spilte de.
Digga det! og jeg var ikke den eneste. Dave og 22 000 andre digga det også.
Selv om PA-anlegget gikk til helvete en del ganger under de siste sangene, og lyden forsvant fullstendig i mange sekunder av gangen. Det løfta (i mine øyne) bare stemningen ytterligere, ved at vi sang desto høyere og bar melodien fremover. Dave spøkte en del med at det ikke er alle som får PA-anlegget på en fotballstadion til å bryte sammen. En super kveld, og ihvertfall blant topp 5 konsertopplevelser; sannsynligvis topp to, selv om det er noen som vanskelig lar seg rangere.

Bildet, samt anmeldelse

Den urolige mannen

Har vært en sucker for Henning Mankells bøker i en elleve, tolv år; spesielt bøkene om Kurt Wallander.
Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at han har laget (enda) en avslutningsbok om Wallander, før jeg tilfeldigvis oppdaget den i helga. Kjøpte den, og leste den i dag. Jeg elsket som vanlig boken fra starten av, men slutten...?? Er det sånn det skal gå med Wallander? Nei og nei og nei. Får ikke satt ord på hvor forbasket unødvendig jeg føler det er. Urettferdig, og noe Mankell kunne spart seg for, grin. Googler for å finne andre som ikke likte avslutningen, så jeg vet jeg ikke er den eneste.

Piña colada

Har utvidet barkeeperkunstene mine, og kan nå lage piña colada.

Den smakte perfekt, akkurat som på utesteder, men det er jo 

egentlig en vanvittig vond drink. Dog, én av fem 

synes drinken smakte fantastisk godt.

Gjett hvem.

Har blitt mamma

Til en vakker baby på 61 år!

Et hvert hjem med respekt for seg selv inneholder et piano, og etter å ha levd pianoløst i halvannet år, inneholder endelig huset vårt et piano.

Litt langt opp til pedalene fra gulvet, noen hammere henger litt, noen tangenter kvitrer og synger litt i treverket, andre tangenter gir dårlig med lyd. Også har det litt "bedehus-klang".

Definitivt ikke noe konsertpiano, men det er spillbart. Og det er mitt første egenkjøpte piano!

Det burde nok skiftes ut litt her og der i tillegg til stemming når det har justert seg etter luftfuktigheten og temperert seg, men økonomien er ikke helt med på det for øyeblikket.. Men, selgeren viste meg hvordan man kan stemme pianoet selv, og med mitt absolutte gehør (og en stemmenøkkel jeg vil gå til innkjøp av) burde det være en smal sak å få til.

Pianoet befant seg forresten i et hus jeg kan se fra min egen veranda, og med en koselig og initiativtakende selger, og besøk av min venninnes sterke kjæreste, var det i hus på meget kort tid.

Nå gleder jeg meg til påskeferie, og at jeg endelig skal få tid til å knekke pianoets kode for den ultimate spilleopplevelse, for lettspilt, det er det ikke :)

En stormvind av effektivitet

Det er det jeg er i dag.
Husmor x 1000, og bestilt timer hos diverse doktorer, så jeg får ta vårsjekk av kroppen fra innerst til ytterst, øverst til nederst. Det er så godt å få gjort sånn.
Om økonomien tilsier det, hviskes det i krokene om en weekendtur som nå befinner seg på tegnebrettet, i tillegg til sommerferieplaner som er i ferd med å nøstes opp.
Snart ferdig i praksis også, er i praksisuke 6 av 8. Denne praksisen har jeg definitivt hodet over vannet, selv om det skorter på treningstimene, men pytt. Er ikke verdensmester i alt heller.
Nå er det senvakt som står for tur. Tut og kjør i den deilige sola. Det blir flott!

I helga var jeg på nattvakt på barneavdelinga på Lillehammer; det frister til gjentakelse!

Bildekilde

11032011

I dag er sommerfugler, sjokolade, bar asfalt og lette sko; det er julaften og kolibriegg, doble regnbuer og hoppeslott!

Og siden jeg er så himla glad i dette bildet, og de andre søte tegningene av Rolf Lidberg, så passer det i dag.