30.06.2011

Mai i Paris

Allerede før jeg dro til Paris for første gang, visste jeg at det var den vakreste byen jeg kunne forestille meg.
Frankrike og jeg hører sammen. Det står til og med risset inn i kroppen min. Og hver gang jeg drar dit, blir jeg påminnet hvorfor. Atmosfære, lyder, lukter, smaker, stemning, språk, mennesker. Alt.
Sist gang jeg var der, var i Paris for en måned siden. To timer etter jeg fikk utlevert 48-timerseksamen, gikk toget til Gardermoen. Det funka, det!

Karusell oppe ved Sacré-Coeur, en av
mine favorittbygninger.


De Tour Eiffel au Dôme des Invalides




Stamkatt poserer foran portrett av stamkatt
After hours


         

Mot Tuileries
Paris-bomper

Anledningen denne gang var å overraske moren til Ole, som fylte år. Vi dro til den restauranten vi visste hun satt på, snek oss innpå henne, før Ole henvendte seg til henne og spurte "Unnskyld, er det ledig her?".
Man kan si det var en vellykket entré, og det var ikke langt om å gjøre før ambulanse måtte tilkalles, hun fikk helt hetta.
Det var herlige dager. De første nettene på hotellet ble brukt til å skrive eksamen, mens jeg fungerte som guide på dagtid. Ole ble mektig imponert over byen, og påpekte at han gjerne kunne flytte dit en gang.
Imorra setter vi bilsnuten nedover mot kontinentet igjen. Tror vi styrer unna Paris denne gangen, men Frankrike blir det i hvert fall, og det blir herlig.

25.06.2011

Foo Fighters

Foo Fighters var jo konge.
De kjørte på med hits, og var relativt sparsomme med sanger fra det nye albumet. Heldigvis. Jeg er ikke så fan av Wasting Light enda, men alle sangene jeg liker derfra, spilte de.
Digga det! og jeg var ikke den eneste. Dave og 22 000 andre digga det også.
Selv om PA-anlegget gikk til helvete en del ganger under de siste sangene, og lyden forsvant fullstendig i mange sekunder av gangen. Det løfta (i mine øyne) bare stemningen ytterligere, ved at vi sang desto høyere og bar melodien fremover. Dave spøkte en del med at det ikke er alle som får PA-anlegget på en fotballstadion til å bryte sammen. En super kveld, og ihvertfall blant topp 5 konsertopplevelser; sannsynligvis topp to, selv om det er noen som vanskelig lar seg rangere.

20.06.2011

Den urolige mannen

Har vært en sucker for Henning Mankells bøker i en elleve, tolv år; spesielt bøkene om Kurt Wallander.
Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at han har laget (enda) en avslutningsbok om Wallander, før jeg tilfeldigvis oppdaget den i helga. Kjøpte den, og leste den i dag. Jeg elsket som vanlig boken fra starten av, men slutten...?? Er det sånn det skal gå med Wallander? Nei og nei og nei. Får ikke satt ord på hvor forbasket unødvendig jeg føler det er. Urettferdig, og noe Mankell kunne spart seg for, grin. Googler for å finne andre som ikke likte avslutningen, så jeg vet jeg ikke er den eneste.