Er det bare meg...

...Eller legger Marianne Aulie mer prestisje i signaturen sin enn i motivet?

Greit nok at dette er såkalt svar på tiltale fra kunstneren Inga Dalsegg, som har malt et aldeles treffende portrett av Aulie, med bar bak og klovnenese, men Aulie klarer virkelig ikke å svare med dette intetsigende bildet her.

Damen kan uansett virkelig ikke uttrykke seg på et lerret, og hun gjør det ikke noe bedre ved all sin PR-kåte aktivitet både innenfor og utenfor atelieret, medvirkende den Christer Falch-liknende Aune Sand.

Lage oppstyr derimot, er hun en kløpper på, såpass skal hun ha.

Jeg har for tynt grunnlag til å uttale meg om Dalsegg som kunstner, men portrettet av Aulie gjorde seg godt. Det var på tide noen uttrykte sine følelser for Aulie i det offentlige rom :)

Riksmøtet 2010

Siste helga i august er det alltid Riksmøte for Rema-kjøpmenn. Er fruene invitert, er jeg med på det, og om ikke, får jeg meg en koselig hotellhelg og besøker venner. Vanligvis er det i Trondheim, men dette året hadde de slått på stortromma (enda mer enn vanlig), og leid Operaen og Sjokoladefabrikken til ære for oss.
Nu er det søndag, helga er over, og vi ligger rett ut på sofaen hjemme og tar igjen tapt søvn (evt. døyver litt fyllesyke)
Veldig vellykket helg med Friday's og Smuget (som Rema hadde leid) på fredagen. TGI Friday's på en fredag passer jo altfor bra. Lørdagen var vi i operaen hele dagen, så på opera og ballett, Didrik Solli Tangen som heldigvis ikke sang "My Heart Is Yours", men "O Sole Mio", div næringstopper, og den vanlige "De som har tjent over 2 mill skal reise seg for applaus" har blitt høynet til 3 mill, så lista ble heldigvis litt kortere.Etter det bar det rett hjem for å skifte til festmiddag i sjokoladefabrikken med fine karer i smoking og mørk dress.


Haddy N'Jie, en av Norges peneste damer, og han barne-tv-makker'n fra MGP (Erik?) var konferansierer, og jeg lo så jeg grein av dem, uten at det skyldes alkoholen i første omgang. Ellers spiste vi god mat, hadde overhjelpsomme servitører som ga oss vinflaske etter vinflaske, Madcon opptrådde, og det var stor stemning hele veien.
Sliten i dag, ja, så har inntatt horisontalen for å få igjen formen til praksisstart i morgen :)


Herlig, blå helg :)

Pus og lus

Puz dezaid, yaa.

Susanne Sundfør

Skyldig dame. Påfører meg gåsehud, hjertebank og store tårer i øynene.
En rå stemme som tidvis skjærer, tidvis smelter seg gjennom hjertet mitt. Aaaahh.
Det har vært mye de siste månedene som har gjort meg flau over å være norsk, men Sundfør plastrer sammen nasjonalstoltheten min igjen.


Søndag 5. september holder hun konsert i Operaen, og jeg har så lyst til å dra.. Men så skal jeg i Operaen nå til helga, så det blir kanskje litt vel mye.
Jeg får kose meg med cd-ene hennes et par dager til før jeg tar den endelige avgjørelsen. Jeg tror ikke jeg drar, men jeg vil, vil, vil...

skolestart!

for noen og enhver. Selv foretrakk jeg å innlede skolestarten i går med enda et atypisk migreneanfall, blir litt gal av å ikke vite hva det er som foregår i hodet mitt.
I dag var det to småsøstres tur; den ene i 10.klasse på ny skole, og den andre i 1. på Lillehammer vgs, der jeg selv gikk i 1. klasse for fem år siden. Og jeg er som vanlig verdens mest nysgjerrige storesøster. Heldigvis ringte B, videregåendejenta, meg etter endt "skoledag" så jeg fikk tilfredsstilt litt av min nysgjerrighet.
Men du og du, som jeg lengter tilbake igjen til Lillehammer til tider! Verdens fineste fengsel...
Det ble ikke bedre av at jeg leste Ngâns Lillehammer-innlegg her om dagen, og tankene spant tilbake til timer med fire forskjellige språk (og knytnorsk, om det kan regnes med), paragrafer, økonomitabeller med mer. For ikke å snakke om den delen av skolehverdagen som ikke omhandlet fag... 
De helt vanvittige kjøttdeigbaguettene med sausen alle kunne drept for å få tak i, bordplasseringshierarkiet i kantina (førsteklassingene bakerst, russen fremst ved de runde bordene), alle veddemål som ble inngått, vunnet og tapt. Jeg kan blant annet erindre da Eivind måtte gå på skolen med gult hår to uker våren i førsteklasse etter et av mange veddemål med Hanna.. Alle friøktene med påfølgende byturer, datanerding eller hangman på tavla (det avhang av hvilken form man var i); Hvite Busser-turen vi kranglet oss til med min grandonkel som tidsvitne, klassefestene som førte til både det ene og det andre... det var ikke bestandig at alle turte å møte på skolen mandagen etter..Sal 08, en tidagers spansk fyllekule, som nesten utklasset russetiden for et par av oss.. Volleyballturneringene i HH, og all moroa generelt!
Det er så uendelig mange minner, og godt er det. Men jeg skal verken plage meg selv eller andre med de nå :)

veldedig terror

Har ikke disse bistandstelefonselgerne ferie noen gang?
Eller er det noen som har satt opp telefonnummeret mitt på "JA, takk, jeg vil gjerne motta ALT av telefonhenvendelser fra veldedige organisasjoner"? To ganger bare i dag, har de ringt! Og tar jeg ikke telefonen, ringer de opp igjen 4-5 ganger om dagen til jeg til slutt svarer.
Nei, jeg vil ikke støtte barnenarkomane, barn med lese- og skrivevansker, flyktninger, svømmeopplæring til dyslektikere, eller hva denne hjertesaken de brenner så inderlig for er - så lenge de ringer meg om det!
Send meg et brev, så skal jeg vurdere det. Jeg er tross alt ikke ond, jeg synes like synd på de stakkars barna i Afrika som du gjør (for å opptre som en politisk amøbe) jeg bare hater folk som ringer og vil ha meg til å værsåsnillbaredetminstebeløpet-somtrossaltbareerenengangsbetaling?? Selv om jeg ikke gir mer enn det minste beløpet, er det noen nye som ringer imorra, som har en minst like viktig sak, og som prøver å få meg til å råtne inn i hjerterota om jeg velger å svare nei. Snart selger jeg telefonnummeret mitt.




Bildet er funnet på www.canstockphoto.com, og illustrerer mine følelser overfor telefonterrorister at the moment.

Dæggi

Dæg-shitten har blitt 16 uker. Og hvem trenger en påmmfri/pomchi (pomeranian/chihuahua) for å ha veskehund? Bare å finne en stor nok veske, det, så følger bofsa problemfritt med på de O' så fasjonable kjøpesentrene vi har her til lands. Hun har også prøvd seg som sekke-hund, men ryggposisjonen ble for asosial for henne.


Som sagt, Senza (som like gjerne lyder navnene Svendsen, Svensken, Selters og Salsa) har blitt 16 uker, og blir oppdratt på komplimenter og kjærleik. Hun høster altså komplimenter som om folk aldri skulle sett bikkjer før, men det gjør oss jo ganske så stolte. 
16 uker, og kan følgende, om ikke mer: Sitt, dekk, slipp, kom, bli, gi labb, gå i buret, gå i kurven, gå inn/ut, high ten, nuss, bær..
Sitt og de mest grunnleggende tingene lærte hun seg da hun var rundt ni uker.
Etter en ukes ferie hos min mamma, kunne vi ikke si sitt til henne uten at labben gikk rett til værs. I ferien mottok vi flere morsomme sms-er fra mamma, som f.eks. "PS. Bofsas yndlingsrett er visst reinskav med fløtesaus". No wonder hun har blitt en racer til å gi labb, ihvertfall.


Hun er nesten oversosialisert blant gode mennesker og hunder, og finnes ikke redd, og hun er, uten tvil, nabolagets lydigste bikkje. (Rollemodellene svermer ikke akkurat rundt henne.)

Forholdet mellom katt og hund er også upåklagelig, selv om Gin blir en smule oppgitt når matskåla er reinsleika.
Bofsas eneste virkelige uvane er forkjærligheten for skittent undertøy.. og dobørsta. Om vi ikke lukker bade- eller garderoberomsdøren når hun skal være alene hjemme, kan vi banne på at når vi kommer hjem ligger det enten undertøy strødd om i stua, eller at dobørsta har tatt turen opp i sofaen. Mmm...


Matmor kan vel skrive under på at de to første ukene var over gjennomsnittet slitsomme, men hun har vokst seg til å bli en vakker bofs, som alle faller pladask for!

Fascinating

Hvordan det dannes is på vinduet samtidig som man blir "svidd" av sola som steker inn i kabinen.


I bakgrunnen skimtes en varm, sør-europeisk øy. Hvis du virkelig vil leve deg inn i bildet, kan du sette deg i fotografens flysete, ha altfor få timers søvn pga urimelige flytider innabords, og ha unger bak og foran deg som brøler "SJEKK den øya der, da! Og DEN! Og den DER var IHVERTFALL tøff!" et par timers tid, samtidig som den foran snur seg og ser på deg og medpassasjeren din hele tiden, og den bak deg har en trang til å sparke infernalsk i flysetet. (For ikke å glemme at den bittelille broren til den bak sannsynligvis har kolikk eller noe anna fælt, og derfor må gråte hele flyturen).
Men det er jo selvfølgelig verdt det.

Henrik Thodesen

Jeg drømte at Henrik Thodesen, som jeg ikke har for vane å drømme og, og som het Thode Henriksen i drømmen min, var homo. Så fint, og utrolig uinteressant.

Støpsel og stikkontakt

Hva er hva?


Både kjæresten og jeg tok feil, og jeg synes det var helt greit. "Da er vi i det minste like dumme", sa jeg fornøyd. Han repliserte surt, "men forskjellen mellom oss er at jeg har elektrikerutdanning".
heheheh.
Tenk deg om en gang; hva er støpsel, og hva er stikkontakt, før du søker opp svaret.