Krogsveens limehype

Eiendomsmegleren Krogsveen så en lang periode ut til å ha funnet sin nøkkel til suksess; i form av en lime.
Noen ganger tok det virkelig helt av på boligannonsene, en lime i hvert rom. Eller var det kanskje en hype jeg ikke fikk med meg i huset mitt?
Det morsomste var at de ikke alltid gadd å ta seg tid til å plassere en lime i sofaen eller oppå vaskemaskina, men photoshoppet den inn etterpå, noe som ikke alltid gav det beste resultatet. Irritererende moro.

Dessverre har de slakket litt på limereglene nå, så den lille, grønne sitrusfrukten har nesten gått av med pensjon. Men bare nesten.

http://www.krogsveen.no/id/6?objectid=34865455 - gangen var så naken at der måtte de plassere den oppå kleshengeren. Selvfølgelig.

Kanskje de skulle startet med dyresalg også?

kjæresteforsvar

..og innlegg nr. 100?!?


Jeg sa til min medlåntaker for life at jeg hadde satt så uendelig stor pris på om han hadde spilt et instrument, og hvor mye det betyr for meg å kunne sitte og kose meg med å spille eller bli spilt for på kveldene. Å ha en mann som slapper av med pianospill og vin på lørdagskvelden er en drøm, og vanligvis i mitt liv har det vært musikergutter jeg har falt for.
Da prøvde han ved siden av meg å forsvare seg: Et sånt liv får du ikke med meg, det kan du bare se langt etter.  

Men sporadisk synging med dårlig stemme, totalt uten lyrisk eller melodisk forståelse; dét kan jeg garantere deg. 

 Ah, nå ble jeg glaaad.... :P

Godt det følger mange andre uerstattelige goder, og en bønsj selvironi, med den karen :)

Oh, Jamie

Jeg har en aldri så liten fjortis-crush på Jamie, og jeg skulle mer enn gjerne kunnet titulere meg mrs. Cullum. Dessverre giftet han seg i januar, men med en avdanket vikingmøy (Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl), så han må jo ha litt kontakt med Norge. Jeg var aldri forelska i kjendiser som barn/fjortis, så håper min umusikalske kjæreste har forståelse for min kjærlighet til Emile Hirsch, Lars Hirschfeld og Jamie. En magiker på piano, en dyktig låtskriver og arrangør, en stemme uten sidestykke, en sjarm som overgår alt. Jamie has it all.

Men nok om (det for min del bedrøvelige) kjærlighetslivet til Jamie.

Lørdag 05.06.2010, Sentrum Scene: Jamie Cullum på scenen.

(Han er en av mine definitive yndlingsartister, og forventningene var høye!)

For en opplevelse! Don't know where to start..

Jeg har aldri vært på en liknende konsert. Ja, visst har jeg vært på mangfoldige konserter inneholdende jazz, pop og piano, men likevel: Jeg har aldri vært på en liknende konsert, og det tror jeg nesten ikke Jamie sjøl har heller.

Salen gnistret, klisjébegrepet elektrisk stemning kan trygt tas i bruk, publikum og artist (med komp) var en vanvittig symbiose. Oioioi, for en stemning! Jamie ble mer eller mindre målløs, man kunne se på ansiktet hans at han virkelig var overveldet over responsen. Publikum sang, nynnet, trampet, hoppet, klappet og kunne i utgangspunktet gjort hele jobben for Jamie, hvilket han selv påpekte (han kunne nesten ikke høre sin egen stemme). Og han spilte virkelig på responsen og, vi sang blant annet a cappella med Jamie'n.

Melodi etter melodi, Jamie og publiket tok konserten til nye høyder, og jeg tror de fleste skulle ønske at kvelden aldri tok slutt. Men vi holdt ut lenge!

My companion in crime, Vibeke, og jeg kom ut av Sentrum Scene etter rundt to timers orgasmisk glede med såre magemuskler, ødelagte håndflater (og for Vibeke, enda mer vondt i det forstuede håndleddet), stemmer uten lyd, men ikke minst: Stjerner i øya.

Det er mitt ønske for alle å kunne få en slik konsertopplevelse, helst flere ganger i livet, som for meg overgår selv Roger Waters-konserten i 2006.

D va heilt sinnsyge!

kl 21.35

dvs nå, sitter jeg med høyrehåndas fingertupper i en skål med olivenolje, og satser på at det vil gi meg verdens mykeste og medgjørlige neglebånd. Har ikke lest noe sted at det hjelper, men jeg kan da ikke være helt på jordet..


Hva gjør man vel ikke for å unnslippe eksamenslesing..