Books in boxes

..det motsatte av sangen,

hvor "You spent the evening unpacking books from boxes"..

Men jeg pakker, for andre gang på ett år og en måned, books in to boxes.

Jeg pakker frem igjen bøkene som har måttet stå i rader bakover i bokhylla, fordi det er så mange av de. Og jeg putter de ned i esker.

Men det er ikke bare bøker, bøkene representerer jo livet mitt.

Jeg pakker, og mimrer, mens Thomas Dybdahl og Silje Salomonsen fyller hodet mitt med nydelig musikk som passer perfekt på en regnværsdag som denne.

Jeg pakker skolebøker fra videregående. Jeg har fremdeles et par stykker som står i hylla, i fall jeg føler for å smarte meg opp igjen med lover, evt. tørr kunnskap om landets bergarter, eller ikke helt husker noe fra historietimene.

Plutselig finner jeg min siste eksamen fra videregående, spansk muntlig, og mimrer tilbake til sensor som var lei seg for at han ikke kunne gi meg 7.

Alle de elskede ordbøkene mine. Jeg pleide å gjøre det bra i språk.

Historiedagboka fra turen med Hvite Busser, mange tanker og refleksjoner.

Reisebøker, fra steder jeg har vært, og steder jeg har lyst til å dra til. Ingen skal si jeg ikke er forberedt.

"Småreparasjoner i hjemmet",

som mamma ga til samboeren min,

fordi hun vet hvor håpløs jeg er til sånne praktikaliteter.

Bøker og skuespill moren til småsøstrene mine har skrevet; de søte små bøkene jeg har hatt med meg hele livet, tullete-info-bøker, en rekke Gert Nygårdshaug-bøker, i min mening en av de beste forfatterne i vår tid. Henning Mankell er også godt representert.

Slitte bøker, uåpnede likeså, bøker jeg skulle ønske jeg klarte å lese, og bøker jeg like gjerne kunne kastet. Bøker som har gitt meg gleder, gjort meg forbannet, og bøker med flekker av tårer. Akkurat som sider i et liv.

Og snart kommer turen til den uendelige rekka med fotoalbum. Bra jeg har god tid.

- Hilde

Très excellents!

Johnny Depp. Marion Cotillard. In a gangster movie. What more can I say than a very delightful 'aaahh'?!?

The Wrestler er også en bra film.

Veldig bra, faktisk, og den anbefales.

Ærlig, rå, brutal, virkelig baksiden av medaljen.

..Men har man brokete familiebånd, anbefaler jeg minst like varmt å se den alene, for den kan være tøff. Jeg er ihvertfall ikke fan av å grine foran andre, og hadde jeg visst hva slags film det var da vi leide den, hadde vi nok leid en annen en. Jeg er bare glad jeg ikke så den på kino, som jeg egentlig hadde planlagt.

Det er sommer, og det regner.

Forsåvidt ikke noe nytt, men jeg synes jeg har vært flink til å time (les: tajme) regnet.

Jeg hadde en superflott uke på Tjøme med jobben i juni, da det var knallvær. Kjempeherlige dager uten en sky på himmelen, hvor jeg var ute og steika meg, bada og ble huseier attpåtil. Og alt dette gikk det an å kombinere med å jobbe samtidig, lykke på jord!

Finværet fortsatte på Hamar. Når jeg var på jobb, var jeg stort sett ute - når jeg hadde fri, lå jeg på en kjempeflott nyoppdaget strandperle med venninna mi. Fikk til og med min samboer, Den Arbeidsnarkomane, med meg en gang!

Men i tre hele uker har det regna nesten uavbrutt. Først var det varmerekord i Hamar i juni, nå er det nedbørsrekord her. Rekordenes sommer i trauste Hedmark.

Men det gjør meg (nesten) ingen ting :)

Jeg jobber så mye uansett, og da går det greit å være inne.

Dessuten er det behagelig med kjølige temperaturer, for her jeg bor nå, er det ulidelig når gradestokken bikker 25. I juni gikk det nesten ikke an å sove her, var rett og slett ulidelig hett.

Så, om det holder seg slik til 29. juli, gjør det meg fint lite. Men den 29. blir det sol, for da går jeg ut i ferie! Ferien innledes med Metallica-konsert den 30., (håper den blir minst like bra som forrige konserten!) Så fortsetter ferien med Oslohelg med en samboer som har tatt seg langhelg, tror det eller ei! Så skal vi hjem og pakke leilighet tre dager, før vi flytter inn i vårt fine, fine hus den 6. august. Og da SKAL det være sol! :) Flytte, pakke ut og ko

se oss (begge har ferie!) inntil studiene starter 18. august. Dette skal bli så bra!!

En flott sommer, og håper det fortsetter slik :)

Ginny says 'hello, mate'

Kjære frisør

Jeg kan kanskje være litt krevende. Og komme med motstridende ønsker - ønsker som ikke lar seg kombinere, eller gjennomføre i det hele tatt. Men du trenger ikke la meg se slik ut for det om!!

I tillegg til denne FLOTTE frisyren (Om jeg hadde vært 50?? Eller lesbisk?? Eller akkurat tatt av meg MC-hjelmen??), ga du meg også kloremerker fra de vakre, velpleide HEKSEneglene dine - ooog, det virket også som om du testet hvor lenge en hårføner kan befinne seg på akkurat samme sted, (ca 1 cm fra hodet mitt), uten at jeg kvekser til deg av smerte.

Au for hals, hodebunn, ansikt, i tillegg til au for sjela. OG jeg har kvise på nesa. Kan jeg legge meg, plis?

Sofaflytting

Ettersom vi får så mange rom når vi flytter, holder det ikke med én sofa fordelt på to stuer. Jeg fant en kjempebillig og fin sofa på finn.no, og etter mye om og men klarte jeg å skaffe bil med hengerfeste, og en tilhenger as well. Men, det viste seg at lysene på tilhengeren ikke fungerte, så dermed fant vi ut at vi kunne da prøve å ta sofaen på taket av bilen. Det var jo bare fra Oslo og hjem (1,5 time, hehe).

Som sagt, så gjort.

Ja, vi fikk noen beundrende (eller var det oppmuntrende?) blikk i Oslo sentrum. Det så IKKE bra ut... Men det funka som faen :)

Michael Jackson

"Michael Jackson skal ikke kremeres. Ettersom han består av 86% plast, skal han gjenvinnes og gjøres til lego slik at barn fortsatt kan leke med han", fikk jeg på melding av en kollega her om dagen. Hehe.

Man kan si mye rart om MJ - alle har en oppfatning av ham - men ingen kan benekte at han var en glimrende låtskriver og artist!

Konspirasjonsteoretikerne kan forresten bare gå og legge seg. Mannen er død.

Han kunne umulig hatt noe glede av å iscenesette dette, muligens med unntak av å kunne terge

kreditorene, som har hengt om halsen på ham som glupske gribber.

Mine tanker og dypeste medfølelse går til tante V og kusine, som sannsynligvis fremdeles uler seg i søvn hver kveld av sorg.

Og på generelt grunnlag: 50 år er altfor ungt. Dør jeg som 50-åring, må jeg innrømme at jeg blir litt grinete.

Men kanskje det var til det beste for ham, hvem vet?