uinteressant

..men for å kanskje få meg på gli til å skrive. Jeg har jo tross alt nytt skriveredskap for hånden!

1. Hadde du kysset den siste du kysset, igjen? Ja! Om ikke hadde det vært et særdeles dårlig tegn for forholdet.
2. Hvem var den siste som sa at han/hun var glad i deg? Han jeg kyssa sist, verdens beste Ole
3. Den siste restauranten du var på? Victoriahaven. Måltidet var forresten gresskarsuppe - kvalmende mektig.
4. Hvem var den siste du snakket med på telefonen? Det var også verdens beste Ole

5. Har du noen gang farget håret? Hvilke farger er det jeg ikke har hatt det i? Ingen.
6. Har du på deg et smykke? Ikke for øyeblikket, men jeg har tre ringer jeg alltid må ha på meg. Alltid.
7. Hvem skulle du ønske du kunne ordne opp med? Ordne opp hva?

8. Hvem kan alltid få deg til å føle deg bedre? Hvem som helst, det! 
9. Har du fortsatt bilder av deg og din eks? Har vel bilder av de fleste ekser. Gidder ikke rive ut av fotoalbumet selv om det er over :-)
10. Blir neste helg bra? Ja, nytt år, nye muligheter :)
11. Hvem gav deg en klem sist? Gode mammaen min

12. Har du noengang gått i det motsatte kjønns klær? Yes, does that make me a rebel?
13. Har noen spredt et dårlig rykte om deg? Ja, er ikke det en del av ungdomstida

14. Se bak deg, hva ser du? En pute og en hvit vegg, samt noen malplasserte spikere fra ex-hybelboeres herjinger.
15. Hva vil du kalle din framtidige datter? Princess Consuela Bananahammock. Eller noe annet i vinden.
17. Hvor lenge var du oppe i går, og hvorfor? Bikket i hvert fall fire, fordi jeg kosa meg med venninnebrygget 25-liters europrisvindunk (prosent: udefinert!)
18. Hva er forholdet til den siste personen du sendte melding til? Ålreit støkke SAL kvinnemenneske jeg har kjent siden hun var slaven min i barnehagen
19. Har du noen gang kysset noen som har et navn som begynner på S? Ja, alle burde prøve å kysse en på S.
20. Har du vært i lag med noen lengre enn et år? Skal ha vår 5. nyttårsaften sammen nå, hurra!
21. Har du noen gang vært så glad i noen at det gjorde vondt? Til stadighet!
22. Er du lykkeligst i et forhold eller som singel? Singel, hva er det? Hadde jeg vært lykkeligere som singel enn i et forhold, hadde jeg kanskje ikke vært i et forhold.
23. Hater du den siste jenta du snakket med? Vettugt spørsmål. Nei.

25. Savner du noen? Ja, mange.

26. Hva sier din åttende melding, og hvem var den fra? Den er fra en ikke navngitt venninne, som forteller at hun skal bli mamma. Det er ikke verst :-)
27. Hva hører du på? Litt søt susing fra Mac'en <3
28. Er det et sted du vil besøke? OVERALT! Av steder jeg ikke har vært, står Tokyo høyt på lista. Også Maldivene, da. Samt Jordan, men det er ikke umulig at det blir noe av om noen måneder.
29. Liker du vinteren? Jo, jøss. Skulle bare likt og sett at kulda begrenset seg til to måneder av gangen.
30. Angrer du på noe? Jeg angrer heller på noe jeg har gjort, enn noe jeg ikke har fått gjort :)
31. Planer i dag? Klokka er 02.47; første målet er å få sovet litt. Så blir det konsert på kvelden.
32. Er du i et forhold syv dager fra nå? Regner med det, om ikke medfører det en vanvittig omveltning av livssituasjon jeg ikke er helt rede for.
33. Hva gjør du i morgen? I morgen er jeg enten fastmontert til et snowboard, eller på hockeykamp.

34. Hvem kommer du ikke overens med? Færre og færre, heldigvis(?).
35. Hva er planen for neste helg? Overleve inngangen til 2011, og nyte livet!
36. Hvor er den personen du liker nå? I senga vår, seks mil unna meg.
37. Hva gjorde du 08:00 i morrest? Eig sov.

Et bittelite minne

Silje har skrevet om å besøke bror i Liverpool og nevner at hun skulle ut og fly alene for første gang.
Det minner meg på min første (og eneste?) flytur uten venner eller familie. Så får bare skrive det her, så jeg ikke glemmer det igjen.. Har tross alt ikke tenkt på dette på mange år sikkert. 


Husker min første flytur alene som om det var i går. Ti år, grå munkejakke, gul gameboy color og helt foran i flyet sammen med andre barn som også reiste uten foreldre. I Bergen ventet bestevenninnen, en uke hos hennes familie, og alt gikk bra selv om det falt en liten tåre da mamma ikke fikk følge meg lenger. Men det fikk ikke mamma se. Tåren kom først da jeg så ut av flyvinduet og fikk øye på henne inne på flyplassen :)
...og det er elleve år siden! Tida går så altfor fort. Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden.. Bare bittelitt, for en liten stund. Eller ihvertfall fryse tiden nå, nå får vi ikke bli eldre; det kan da ikke være så vanskelig å la seg gjøre.




Må også tilføye at å fly til Bergen er som å bli lurt. Man letter, og lander igjen med en gang, som om flyet bare tar et litt langt hopp. Hvor er turen?

sykmelding

Grunnet smerter i skvåsj-hånda kan jeg dessverre ikke begynne på oppgaveinnledning og avgrensning i dag, da det gjør for vondt å skrive på dataen.
Hilsen Hilde.




Var supersprek i går, banket først hanndyret i squash (I wish). Settlista ble slik: 9-2, 9-2, 9-3 til meg, eller i hvert fall til en i husstanden!
Deretter gikk og gikk og gikk og gikk Senza og jeg langsetter vegen, og vips hadde vi havnet på Stange.
Flinke dyrene!




Dette var noe av det vi så på veien:
Ku (i flertall),
enorme mengder hjulkapsler der hvor det har foregått veiarbeid. Mange stangesokninger som har blitt en kapsel fattigere i løpet av de siste månedene;
asfalt.


Av og til en bil, mye jorder, og ett stk solnedgang.

Don't you just hate it

Når naboen blander seg altfor mye inn.
Se for deg dette: 80-t/u-jobbende mann som for første gang i livet (livet?) har tid og overskudd til å være i hagen, drive med hagearbeid og forberede til vinteren (som også innebærer gressklipping i løpet av dagen), koser seg ute. Plutselig durer høvdingen i nabolaget, pensjonistnaboen med 168 timer for mye fritid i uka, inn på tomta med gressklipperen foran seg og starter å klippe plenen v å r .
"Skulle bære ta tomtegrensa, så såg en åhen den gikk". Han jeg deler huslånet med klippet deretter halve plena, og ikke mer, i protest, så nå synes plenmassakren ekstra godt fra stuevinduet til naboen, heeelt til snøen faller. Da kommer han med snøskuffa, for det gjorde han i fjor.


I dag kom også nevnte nabo innom for å minne meg på hva som skjer når man stapper søpla for full, for da "kæn skjura komme å dra det utover, for dæ æ mat for skjura, det der vettu". "Je plukka nå oppatt det meste for dekk da".
Jo, nei, du skjønner det; jeg trenger virkelig å bli minnet på hva som kan skje om søppelet stikker ut av søpledunken, for jeg har litt sårt for å skjønne dette med dyr og interesse for søppel. For ikke å snakke om stormene som jevnlig regjerer rundt hushjørnene,
Jeg sto og trampet søppelet på plass samme morgen, hoppet oppå lokket, og påså at lokket berørte selve dunken for å gjøre naboen til lags, så jeg gjorde da for faen mitt.
Da jeg pent spurte han om hvor i hælvete jeg skal gjøre av søppelet når det ikke får plass i søppeldunken sa han bare "dæ veit da itte je". Så jeg sa hadet (eller gjorde jeg virkelig det?) og lukket døren. Takk for besøket. Til sommeren blir det vollgrav med drawbridge (funny at jeg ikke vet hva drawbridge heter på norsk).

Jigsaw Puzzle of today

som om jeg ikke synes strikking er vanskelig fra før, hjelper det ikke at svensken har spist opp hele første sia av oppskrifta.
Hun har også spist opp store deler av evalueringa mi fra sykehuspraksisen, flinkebisken (blinkefisken?). Den hadde hun, svært selektivt, fisket opp fra veska mi som sto godt parkert bak sofaen. Ikke rørt noe annet, bare evalueringa.

Skal De kjøpe noe mer, sa nevrologen.

Stussa litt først da jeg oppdaget denne blant kles- og bensinregninger, det er ikke akkurat der jeg legger helgehandelen min.

Varekjøp

SIHFL NEVROLOGISK LILLEHAMMER

307,00

Betryggende å se at bankterminalene er såpass flittig i bruk på sykehuset at avdelingen har fått sitt eget navn på for å skille varekjøpene fra hverandre.

Finally, I'm above the surface

Dette er første gang jeg trekker pusten på åtte uker!
Har hatt siste dag i praksis på kir4 - kar/mammae/endokrin-avdeling.
Jeg har vært så sliten at jeg nesten ikke har sett noen utvei. Nye skriftlige innleveringer og fremføringer hver uke å konsentrere seg om når man først kommer hjem etter 8,5 timers arbeidsdager med start kl 07.00.
Jeg har balansert psykisk og fysisk på en hårfin linje mellom adrenalinrush og total koma, elsket praksisen, men ikke hva den har medført. JEGERSÅSLITEN!!!! Har ikke hatt energi til noen ting, ikke klart å komme meg opp av sofaen, ikke orket å konsentrere meg om noe annet enn hva jeg har vært tvunget til. Aldri vært så utkjørt før.
Om jeg noen sinne sa at sykehjemspraksis var slitsomt, må jeg ha løyet.


Og nå er det over. Å, så tomt det kommer til å bli.


En enorm følelse.


hadebrafordennegang, kanyler og sprøyter, urinkatetere og bandasjer, epiduraler, ekg-er, operasjoner og overvåkinger. hadetbra, slitsomme, som herlige pasienter; hadetbra alle som lever, du som fikk dra på bursdagen din, de som døde, og alle de vakre mammae-damene lenge leve. Hadetbra aortaaneurismer og brannskader, månedsvislange komplikasjoner og same day'er. Leger, operasjonssykepleiere, anestesien, personalet vårt og verdens beste veileder. Hadet drikkelister, blodsukker- og dopplerapparater, dren, fine nattevakter med koselige personer, og jakten på generiske legemidler som får opp temperaturen på et trangt medisinrom. Hadetbra alle "mine" lokale pasienter som hadde høytlesing fra GD til en fortapt gudbrandsdøl. Hadetbra, herlige vanndispenser, vonde sofa og 118 trappetrinn som kl. 06.45 virker uoverkommelige for en sjel med blylokk over øynene. 
Jeg kommer til å savne dere alle som en.
Til vi sees igjen?




Velkommen igjen, fritid! HJERTE

Jepp, it's a fact

Ha en fin kveld ;)

Columbian street party

Maria Amelie

Jeg har brukt de tre siste timene på å lese boka "Ulovlig norsk", skrevet av Maria Amelie, som kom til Norge som asylsøker fra Kaukasus (via Russland og Finland) for åtte år siden. Det er sannsynligvis de tre best brukte timene so far den siste uka, selv om jeg under whitespiritpåvirkning og i praksis har gjort mye annet fornuftig(?) også.


For en historie, for ei jente, for en utrolig stå-på-vilje!
Boka bør kjøpes og leses av alle, ikke for sosialpornografiens skyld (wuh, innblikk i en annen persons liv!), men for en ærlig, godt skrevet bok, som får en til å reflektere over situasjonen til mange asylsøkere, hvor mange skjebner og urettferdig behandlede mennesker det finnes i landet vårt, hva slags system vi har, og hvor dårlig den "individuelle behandlingen" fungerer.
I tillegg viser man at man støtter opp om dette fantastiske kvinnemennesket jeg gjerne skulle kjent, og familien hennes, jo høyere salgstall, jo mer brennhet blir saken, media setter saken på dagsorden, politikere konfronteres, og til slutt kanskje det kan føre til forandring i integreringspolitikken?
Flott julegave, kanskje spesielt til "innvandringsbevisste" mennesker.....?


Synes ihvertfall det var 262 velbrukte norske kroner fra bokkilden.no (bestilt på mandag, i postkassa i dag, torsdag)

årets flaueste.

Det var en gang en oppvaskmaskin som fungerte. Den fungerte godt i heimen i over ett år, men plutselig en dag kom det en feilmelding, og den startet å pipe som besatt. Rart, tenkte fruen i heimen, og startet den på nytt. Og på nytt. Og på nytt. Og på nytt. Hver gang kom den samme feilmeldingen opp, og maskinen pep og pep, og nektet å fortsette med det den var laget for. Fruen registrerte at det skjedde hver gang da maskinen skulle tømme seg for vann, og skjønte ikke helt hvorfor.


Til slutt kom den sterke, kjekke mann hjem fra arbeid. Han rotet rundt i oppvaskmaskina og dens tilhørende ledninger, og fant masse hvite flekker langs etter slangene. Han undret seg over om det kunne være noen hvite fettflekker, og viste dette til sin frue, som fikk en nokså hektisk rødfarge i kinnene.

Det startet med et malingsspann, og en oppvaskmaskin som fungerte.

Fruen tenkte som så at et tomt malingsspann kan hun få bruk for, hvorfor ikke rengjøre det i oppvaskmaskinen?

Som sagt, så gjort, men malingsspannet ble ikke ordentlig rent, og derfor kastet.

En oppvaskmaskin er ikke en gjenstand for engangsbruk, og tiden kom da den skulle settes på på nytt, og det var da feilmeldingen kom. Men innen den tid, hadde fruen helt glemt av sitt rengjøringsprosjekt, og derfor totalt uvitende om hvorfor feilmeldingen oppsto.

Det fortsatte med en husherre som ble så flau at han ikke visste hvilket ben han skulle stå på. Hvilken hulde viv hadde han tatt til seg, som ikke en gang kunne rense malingsspann?

SÅJADDAAAA... Det ble forsøkt med Plumbo, maskinrens, klessnor, piperenser og andre høyst uortodokse hjelpemidler, og ingenting fungerte. Ikke før Whitespiriten ble brakt på bane. Killer. Men også for nervesystemet til heimens beboere.

Eimen av whitespirit lå tung og mørk over alle rom i mange dager, heimens to firbeinte startet å løpe i sirkler, og landlorden selv ble helt susete i hodet, og klarte ikke å konsentrere seg om verken det ene eller det andre. Husfruen var stort sett på jobb, og ble til en viss grad spart for langvarig eksponering, men hodepinen kom smygende hver gang hun var hjemme.

Den tredje kvelden med whitespiritdunst i heimen kom, og fruen skulle pusse tennene. Hun tok med seg tannbørsten i stuen, og opplevde der en høyst ubehagelig følelse av etsing i tannkjøtt og hals, som om tannkremen var byttet ut med et meget sterkt munnskyllevann inneholdende klorin og tabasco. Hun trakk seg snart tilbake til badet, og fortsatte der med sitt kveldsstell, som innebar fjerning av skjønnhetsprodukter i sitt ansikt. Det var ei heller en prosedyre fylt med velbehag, da øynenes slimhinner begynte å prikke og klø som når utsatt for pepper i øyet.

Den fjerde dagen gikk oppvaskmaskinen som normalt, og oppgaven nå var å påse at de mange desilitere med whitespirit ble tynnet ut før husets nødvendigheter ble vasket opp. Landlorden hadde kjørt gjennom maskinen en del ganger, og tømt vannet i en bøtte, for å se hvor mye av slanger og pakninger som ble etset bort. Husfruen skulle fortsette med det samme, valgte feil program, og vips! var oversvømmelsen et faktum. Den var betimelig nok også et faktum på samme tid som da husfruen akkurat var ferdig med sin frokost, som var varm og meget klar.

Moralen her er:

Malingsprodukter og oppvaskmaskin er sjelden en god deal, og whitespirit er virkelig så skadelig som de løsemiddelskada kunstnerne påstår.

Every action has a reaction!

Dette er HERLIG! Jeg gliser fra øre til øre. Jeg elsker norske menn og Helle Vaagland!

Jeg skjønner at Aulie er stolt av kroppen sin, men makan til pr-hore... Hadde hun ikke benyttet hver eneste anledning til å stille opp uten klær i media, og heller benyttet tiden sin på å prøve å bli tatt seriøst som kunstner, hadde jeg kanskje hatt respekt for henne. Men Norge trenger kanskje en som henne, og hun godter seg sikkert over alt ståket hun fremprovoserer. Anti-janteloven lenge leve, men Marianne Aulie? Nei, takk.

I LOVE RAVI

Middagsplan II

oioi.. en oppfølger! Menyen for forrige uke var som følger:


Mandag; Fajitas
Tirsdag; Ovnsgratinert kylling&grønnsaker
Onsdag; Fårikål/ferdigpizza
Torsdag; Ris, mais og bacon
Fredag; Taco
Lørdag; Steak House-burgere
Søndag; Peppes pizza




Nå er det ny uke og ny plan..

Middagsplan!

De som kjenner meg og som leser her vil tenke; "Hilde? Skrive noe om middag???"
Jeg har vært mye alene siden jeg var en 7-8 åt, og jeg har levd på frokostblanding, Go'Morgen-yoghurt og ferdigpizza ever since. Null interesse for mat, what so ever. Har kunnet skeie ut med et speilegg om jeg virkelig har skullet lage meg ordentlig middag, men en 200-gramsplate med Freias beste har som regel vært like godt mottatt av magen. Min briefe-med-middagsskills-spesialitet: Pizzasnurrer.
At jeg faktisk ikke har utviklet diabetes eller veier 100+ er et mysterium for alle rundt meg.


På sykepleien blir jeg tvunget til å lese om ernæring, og sørge for at pasienter får i seg god og riktig type ernæring. Jeg må tenke på ernæring hver dag, og det har kanskje fått meg til å tenke bittelittegrann sunnere.
Men hadde det ikke vært for kjæresten min hadde jeg sikkert vært innlagt for lenge siden; undervektig av frokostblanding til middag, overvektig av sjokolade, og med seriøs vitaminmangel.
Jeg er nemlig så heldig at jeg har en personlig kokk, som lager middag stort sett hver dag, og det beste han vet er å stå på kjøkkenet hele dagen og lage 3-retters middager til oss, venner og familie.
Heldigvis er kjøkkenet våres såpass hendig at det sjelden er plass til meg; ikke før dessertene skal lages, for det er noe jeg får til. Ikke så rart, med tanke på at søtsaker er det beste som finnes.


UANSETT... For å komme til poenget: Middagsplan!
Hver dag etter jobb ringer mannen for å høre hva jeg ønsker til middag. Frøken Ubesluttsom får aldri bestemt seg, og minuttene tikker av gårde mens hjernen vrir seg.
Jeg vil i hvert fall tippe at det går en time per uke i telefonen, bare omhandlende dagens middag.
Tid er penger, Oles sekunder er tusenlapper, og det er greit å slippe å bruke tid på noe så kjedelig.
Derfor setter vi oss ned hver helg og skriver opp middagsmat for en uke fremover.
Aldri 7 middager, bare 6, for det kommer alltid noe i veien i løpet av uka, enten av avtaler eller at vi har lyst på noe helt annet enn hva som står på menyen.
Når vi planlegger sånn uke for uke er det ikke vanskelig å finne på middager en gang :) Vi sparer tid og planlegger såpass at vi slipper å kaste ingredienser som f.eks. pølser, fordi vi bruker de igjen senere i uka. Vi er egentlig notoriske matkastere. Bortkastet.


Forrige ukes middager var:
Mandag; Røkte pølser på baguetter, av alle ting.
Tirsdag; Steketorsk med fullkornsris og grønnsaker
Onsdag; Fullkornslasagne, salat og rundstykker
Torsdag; Pølsegryte ... som ble omgjort til noe Ole plutselig hadde mer lyst på. Ettersom jeg bruker alle mine hjerneceller på praksis og praksisoppgaver, kan jeg ikke erindre hva det var. Kanskje hjemmelaget hamburger?
Fredag; Hjemmelaget pizza med speltbunn, pølsebiter, pepperoni, oliven, og alt annet godt på.
Lørdag og søndag; bortreist :)


Ikke avansert mat, det har ikke chef'en tid til i hverdagene, men enkel og god mat. og pittelitt sunnere enn Grandiosa.


For et hverdagslig innlegg. Føler meg nesten som en blogger, tror jeg.
PS: Jeg er egentlig ikke glad i kjøtt, men prøv ut Steak House-serien på Rema 1000. Masse godt!

Freddan for Odd Reidar Solem

Selv TV-folket kan være out of sync på en fredagskveld.
Nyhetsoppleseren på Nyhetskanalen hadde ihvertfall en interessant og improvisert sorti just nu:

"Ja-haa.. da har jeg faktisk... tenkt meg ut... i denne sommerfriske..septembernatta.." 

Hver setning akkompagnert av småflau stirring i kameraet med ansiktsuttrykk som lyste "Hva i alle dager har jeg gjort nå? Gått vekk fra manus? h-eeelvete"

En ufrivillig morsom slutt på kvelden :)

Er det bare meg...

...Eller legger Marianne Aulie mer prestisje i signaturen sin enn i motivet?

Greit nok at dette er såkalt svar på tiltale fra kunstneren Inga Dalsegg, som har malt et aldeles treffende portrett av Aulie, med bar bak og klovnenese, men Aulie klarer virkelig ikke å svare med dette intetsigende bildet her.

Damen kan uansett virkelig ikke uttrykke seg på et lerret, og hun gjør det ikke noe bedre ved all sin PR-kåte aktivitet både innenfor og utenfor atelieret, medvirkende den Christer Falch-liknende Aune Sand.

Lage oppstyr derimot, er hun en kløpper på, såpass skal hun ha.

Jeg har for tynt grunnlag til å uttale meg om Dalsegg som kunstner, men portrettet av Aulie gjorde seg godt. Det var på tide noen uttrykte sine følelser for Aulie i det offentlige rom :)

Riksmøtet 2010

Siste helga i august er det alltid Riksmøte for Rema-kjøpmenn. Er fruene invitert, er jeg med på det, og om ikke, får jeg meg en koselig hotellhelg og besøker venner. Vanligvis er det i Trondheim, men dette året hadde de slått på stortromma (enda mer enn vanlig), og leid Operaen og Sjokoladefabrikken til ære for oss.
Nu er det søndag, helga er over, og vi ligger rett ut på sofaen hjemme og tar igjen tapt søvn (evt. døyver litt fyllesyke)
Veldig vellykket helg med Friday's og Smuget (som Rema hadde leid) på fredagen. TGI Friday's på en fredag passer jo altfor bra. Lørdagen var vi i operaen hele dagen, så på opera og ballett, Didrik Solli Tangen som heldigvis ikke sang "My Heart Is Yours", men "O Sole Mio", div næringstopper, og den vanlige "De som har tjent over 2 mill skal reise seg for applaus" har blitt høynet til 3 mill, så lista ble heldigvis litt kortere.Etter det bar det rett hjem for å skifte til festmiddag i sjokoladefabrikken med fine karer i smoking og mørk dress.


Haddy N'Jie, en av Norges peneste damer, og han barne-tv-makker'n fra MGP (Erik?) var konferansierer, og jeg lo så jeg grein av dem, uten at det skyldes alkoholen i første omgang. Ellers spiste vi god mat, hadde overhjelpsomme servitører som ga oss vinflaske etter vinflaske, Madcon opptrådde, og det var stor stemning hele veien.
Sliten i dag, ja, så har inntatt horisontalen for å få igjen formen til praksisstart i morgen :)


Herlig, blå helg :)

Pus og lus

Puz dezaid, yaa.

Susanne Sundfør

Skyldig dame. Påfører meg gåsehud, hjertebank og store tårer i øynene.
En rå stemme som tidvis skjærer, tidvis smelter seg gjennom hjertet mitt. Aaaahh.
Det har vært mye de siste månedene som har gjort meg flau over å være norsk, men Sundfør plastrer sammen nasjonalstoltheten min igjen.


Søndag 5. september holder hun konsert i Operaen, og jeg har så lyst til å dra.. Men så skal jeg i Operaen nå til helga, så det blir kanskje litt vel mye.
Jeg får kose meg med cd-ene hennes et par dager til før jeg tar den endelige avgjørelsen. Jeg tror ikke jeg drar, men jeg vil, vil, vil...

skolestart!

for noen og enhver. Selv foretrakk jeg å innlede skolestarten i går med enda et atypisk migreneanfall, blir litt gal av å ikke vite hva det er som foregår i hodet mitt.
I dag var det to småsøstres tur; den ene i 10.klasse på ny skole, og den andre i 1. på Lillehammer vgs, der jeg selv gikk i 1. klasse for fem år siden. Og jeg er som vanlig verdens mest nysgjerrige storesøster. Heldigvis ringte B, videregåendejenta, meg etter endt "skoledag" så jeg fikk tilfredsstilt litt av min nysgjerrighet.
Men du og du, som jeg lengter tilbake igjen til Lillehammer til tider! Verdens fineste fengsel...
Det ble ikke bedre av at jeg leste Ngâns Lillehammer-innlegg her om dagen, og tankene spant tilbake til timer med fire forskjellige språk (og knytnorsk, om det kan regnes med), paragrafer, økonomitabeller med mer. For ikke å snakke om den delen av skolehverdagen som ikke omhandlet fag... 
De helt vanvittige kjøttdeigbaguettene med sausen alle kunne drept for å få tak i, bordplasseringshierarkiet i kantina (førsteklassingene bakerst, russen fremst ved de runde bordene), alle veddemål som ble inngått, vunnet og tapt. Jeg kan blant annet erindre da Eivind måtte gå på skolen med gult hår to uker våren i førsteklasse etter et av mange veddemål med Hanna.. Alle friøktene med påfølgende byturer, datanerding eller hangman på tavla (det avhang av hvilken form man var i); Hvite Busser-turen vi kranglet oss til med min grandonkel som tidsvitne, klassefestene som førte til både det ene og det andre... det var ikke bestandig at alle turte å møte på skolen mandagen etter..Sal 08, en tidagers spansk fyllekule, som nesten utklasset russetiden for et par av oss.. Volleyballturneringene i HH, og all moroa generelt!
Det er så uendelig mange minner, og godt er det. Men jeg skal verken plage meg selv eller andre med de nå :)

veldedig terror

Har ikke disse bistandstelefonselgerne ferie noen gang?
Eller er det noen som har satt opp telefonnummeret mitt på "JA, takk, jeg vil gjerne motta ALT av telefonhenvendelser fra veldedige organisasjoner"? To ganger bare i dag, har de ringt! Og tar jeg ikke telefonen, ringer de opp igjen 4-5 ganger om dagen til jeg til slutt svarer.
Nei, jeg vil ikke støtte barnenarkomane, barn med lese- og skrivevansker, flyktninger, svømmeopplæring til dyslektikere, eller hva denne hjertesaken de brenner så inderlig for er - så lenge de ringer meg om det!
Send meg et brev, så skal jeg vurdere det. Jeg er tross alt ikke ond, jeg synes like synd på de stakkars barna i Afrika som du gjør (for å opptre som en politisk amøbe) jeg bare hater folk som ringer og vil ha meg til å værsåsnillbaredetminstebeløpet-somtrossaltbareerenengangsbetaling?? Selv om jeg ikke gir mer enn det minste beløpet, er det noen nye som ringer imorra, som har en minst like viktig sak, og som prøver å få meg til å råtne inn i hjerterota om jeg velger å svare nei. Snart selger jeg telefonnummeret mitt.




Bildet er funnet på www.canstockphoto.com, og illustrerer mine følelser overfor telefonterrorister at the moment.

Dæggi

Dæg-shitten har blitt 16 uker. Og hvem trenger en påmmfri/pomchi (pomeranian/chihuahua) for å ha veskehund? Bare å finne en stor nok veske, det, så følger bofsa problemfritt med på de O' så fasjonable kjøpesentrene vi har her til lands. Hun har også prøvd seg som sekke-hund, men ryggposisjonen ble for asosial for henne.


Som sagt, Senza (som like gjerne lyder navnene Svendsen, Svensken, Selters og Salsa) har blitt 16 uker, og blir oppdratt på komplimenter og kjærleik. Hun høster altså komplimenter som om folk aldri skulle sett bikkjer før, men det gjør oss jo ganske så stolte. 
16 uker, og kan følgende, om ikke mer: Sitt, dekk, slipp, kom, bli, gi labb, gå i buret, gå i kurven, gå inn/ut, high ten, nuss, bær..
Sitt og de mest grunnleggende tingene lærte hun seg da hun var rundt ni uker.
Etter en ukes ferie hos min mamma, kunne vi ikke si sitt til henne uten at labben gikk rett til værs. I ferien mottok vi flere morsomme sms-er fra mamma, som f.eks. "PS. Bofsas yndlingsrett er visst reinskav med fløtesaus". No wonder hun har blitt en racer til å gi labb, ihvertfall.


Hun er nesten oversosialisert blant gode mennesker og hunder, og finnes ikke redd, og hun er, uten tvil, nabolagets lydigste bikkje. (Rollemodellene svermer ikke akkurat rundt henne.)

Forholdet mellom katt og hund er også upåklagelig, selv om Gin blir en smule oppgitt når matskåla er reinsleika.
Bofsas eneste virkelige uvane er forkjærligheten for skittent undertøy.. og dobørsta. Om vi ikke lukker bade- eller garderoberomsdøren når hun skal være alene hjemme, kan vi banne på at når vi kommer hjem ligger det enten undertøy strødd om i stua, eller at dobørsta har tatt turen opp i sofaen. Mmm...


Matmor kan vel skrive under på at de to første ukene var over gjennomsnittet slitsomme, men hun har vokst seg til å bli en vakker bofs, som alle faller pladask for!

Fascinating

Hvordan det dannes is på vinduet samtidig som man blir "svidd" av sola som steker inn i kabinen.


I bakgrunnen skimtes en varm, sør-europeisk øy. Hvis du virkelig vil leve deg inn i bildet, kan du sette deg i fotografens flysete, ha altfor få timers søvn pga urimelige flytider innabords, og ha unger bak og foran deg som brøler "SJEKK den øya der, da! Og DEN! Og den DER var IHVERTFALL tøff!" et par timers tid, samtidig som den foran snur seg og ser på deg og medpassasjeren din hele tiden, og den bak deg har en trang til å sparke infernalsk i flysetet. (For ikke å glemme at den bittelille broren til den bak sannsynligvis har kolikk eller noe anna fælt, og derfor må gråte hele flyturen).
Men det er jo selvfølgelig verdt det.

Henrik Thodesen

Jeg drømte at Henrik Thodesen, som jeg ikke har for vane å drømme og, og som het Thode Henriksen i drømmen min, var homo. Så fint, og utrolig uinteressant.

Støpsel og stikkontakt

Hva er hva?


Både kjæresten og jeg tok feil, og jeg synes det var helt greit. "Da er vi i det minste like dumme", sa jeg fornøyd. Han repliserte surt, "men forskjellen mellom oss er at jeg har elektrikerutdanning".
heheheh.
Tenk deg om en gang; hva er støpsel, og hva er stikkontakt, før du søker opp svaret.

Ett år

Jeg har vært huseier i over ett år. (stryk jeg, les vi). For halvannet år siden hadde jeg aldri trodd jeg skulle eie et hus. For to og et halvt år siden hadde jeg aldri i livet forestilt meg at jeg skulle bo i dette fylket, som da befant seg på 19. plass av topp 19 fylker å bo i i Norge. Jeg ville på det tidspunktet sannsynligvis vært mer entusiastisk til Finnmark, bare for forandringens skyld. Men forhold vant over utforskertrang, og jeg flyttet med på lasset til et innavlsk sted, i en porno leilighet.

Men etter å ha loket i nevnte porno leilighet i nesten ett år, og trivdes like godt som en fisk i en ørken, ble jeg omsider overtalt av samboer til å kjøpe. Ta forholdet to the next level, komme seg inn på det myteomspunnede boligmarkedet, investere i noe eget... Vi bød, vi bød og vi bød (mennesker med annen dialekt kan erstatte bød med bøy/bydde, eller gi faen) på leiligheter og hus vi egentlig ikke hadde lyst på, på steder jeg såvisst ikke ville bo, men det var jo billig.
Vi ga nesten opp, men så dukket drømmehuset opp, bare 10 minutter unna der vi bodde, men en hel verden i forskjell sosialt og ellers, med rekordmange på visning (det gikk gjetord om visningen på nabofesten i helga!), og vi hadde troa nederst i tarmsystemet, men håpet i halsen. Også fikk vi det, mens jeg var på Tjøme med jobben, og samboern 210 kilometer unna. Sola strålte, og jeg og mine kolleger hoppet i havet og gråt en skvett av glede, før the King of Pop tok natta samme kveld. For en dag!

Nå har det altså gått et år, og huset, som jeg alltid har elsket, har definitivt ikke sviktet.
I helga var vi på nabolagsfest, og jaggu har vi kjempekoselige naboer. I tillegg er området vi bor i, et veldig attraktivt område (ett eksempel i tillegg til de generelle boligprisene i området, er at bloggnerda her ofte leser at local bloggers skulle ønske de bodde her, men ikke har råd. Jippi, synes jeg!). Forrige turen jeg gikk i nærområdet, viste meg en kjempekoselig liten park, enda en fotballbane, og en volleyballbane i umiddelbar nærhet, og jeg føler meg hjemme i akkurat dette området. Ikke resten av fylket, men akkurat Bekkelaget, koseligste stedet i triste, uinspirerende Hedmark.

Jeg starter å virkelig trives her! Huset, kombinert med gryende vennskap og flotte naboer og omgivelser, kan kanskje gjøre at jeg holder ut 210 kilometer unna drømmebyen i noen år til. (Ironisk nok er det like langt fra oss til Tjøme som fra oss til Fredrikstad, der jeg skal bygge og bo!)


så det så:)

- Hilde

Krogsveens limehype

Eiendomsmegleren Krogsveen så en lang periode ut til å ha funnet sin nøkkel til suksess; i form av en lime.
Noen ganger tok det virkelig helt av på boligannonsene, en lime i hvert rom. Eller var det kanskje en hype jeg ikke fikk med meg i huset mitt?
Det morsomste var at de ikke alltid gadd å ta seg tid til å plassere en lime i sofaen eller oppå vaskemaskina, men photoshoppet den inn etterpå, noe som ikke alltid gav det beste resultatet. Irritererende moro.

Dessverre har de slakket litt på limereglene nå, så den lille, grønne sitrusfrukten har nesten gått av med pensjon. Men bare nesten.

http://www.krogsveen.no/id/6?objectid=34865455 - gangen var så naken at der måtte de plassere den oppå kleshengeren. Selvfølgelig.

Kanskje de skulle startet med dyresalg også?

kjæresteforsvar

..og innlegg nr. 100?!?


Jeg sa til min medlåntaker for life at jeg hadde satt så uendelig stor pris på om han hadde spilt et instrument, og hvor mye det betyr for meg å kunne sitte og kose meg med å spille eller bli spilt for på kveldene. Å ha en mann som slapper av med pianospill og vin på lørdagskvelden er en drøm, og vanligvis i mitt liv har det vært musikergutter jeg har falt for.
Da prøvde han ved siden av meg å forsvare seg: Et sånt liv får du ikke med meg, det kan du bare se langt etter.  

Men sporadisk synging med dårlig stemme, totalt uten lyrisk eller melodisk forståelse; dét kan jeg garantere deg. 

 Ah, nå ble jeg glaaad.... :P

Godt det følger mange andre uerstattelige goder, og en bønsj selvironi, med den karen :)

Oh, Jamie

Jeg har en aldri så liten fjortis-crush på Jamie, og jeg skulle mer enn gjerne kunnet titulere meg mrs. Cullum. Dessverre giftet han seg i januar, men med en avdanket vikingmøy (Sophie Dahl, barnebarnet til Roald Dahl), så han må jo ha litt kontakt med Norge. Jeg var aldri forelska i kjendiser som barn/fjortis, så håper min umusikalske kjæreste har forståelse for min kjærlighet til Emile Hirsch, Lars Hirschfeld og Jamie. En magiker på piano, en dyktig låtskriver og arrangør, en stemme uten sidestykke, en sjarm som overgår alt. Jamie has it all.

Men nok om (det for min del bedrøvelige) kjærlighetslivet til Jamie.

Lørdag 05.06.2010, Sentrum Scene: Jamie Cullum på scenen.

(Han er en av mine definitive yndlingsartister, og forventningene var høye!)

For en opplevelse! Don't know where to start..

Jeg har aldri vært på en liknende konsert. Ja, visst har jeg vært på mangfoldige konserter inneholdende jazz, pop og piano, men likevel: Jeg har aldri vært på en liknende konsert, og det tror jeg nesten ikke Jamie sjøl har heller.

Salen gnistret, klisjébegrepet elektrisk stemning kan trygt tas i bruk, publikum og artist (med komp) var en vanvittig symbiose. Oioioi, for en stemning! Jamie ble mer eller mindre målløs, man kunne se på ansiktet hans at han virkelig var overveldet over responsen. Publikum sang, nynnet, trampet, hoppet, klappet og kunne i utgangspunktet gjort hele jobben for Jamie, hvilket han selv påpekte (han kunne nesten ikke høre sin egen stemme). Og han spilte virkelig på responsen og, vi sang blant annet a cappella med Jamie'n.

Melodi etter melodi, Jamie og publiket tok konserten til nye høyder, og jeg tror de fleste skulle ønske at kvelden aldri tok slutt. Men vi holdt ut lenge!

My companion in crime, Vibeke, og jeg kom ut av Sentrum Scene etter rundt to timers orgasmisk glede med såre magemuskler, ødelagte håndflater (og for Vibeke, enda mer vondt i det forstuede håndleddet), stemmer uten lyd, men ikke minst: Stjerner i øya.

Det er mitt ønske for alle å kunne få en slik konsertopplevelse, helst flere ganger i livet, som for meg overgår selv Roger Waters-konserten i 2006.

D va heilt sinnsyge!

kl 21.35

dvs nå, sitter jeg med høyrehåndas fingertupper i en skål med olivenolje, og satser på at det vil gi meg verdens mykeste og medgjørlige neglebånd. Har ikke lest noe sted at det hjelper, men jeg kan da ikke være helt på jordet..


Hva gjør man vel ikke for å unnslippe eksamenslesing..

Kurt Wenner

Renessansegatekunst i 3-D.

Besøk nettsida hans, bare gjør det: 

www.kurtwenner.com

   

Fint ord: Hula Hooper

En Hula Hooper driver med Hula Hoops - rockeringer.

(bilde: kilde)

Jeg smiler helt rundt ansiktet av "Hula Hooper"

Utfordring

voi voi, jeg har fått en utfordring/award av Michaela. Og i likhet med Michaela har jeg skrevet morsomheter om meg selv fra før  (her er de), derfor er jeg kanskje enda mer uoppfinnsom enn før.

Med awarden følger det en liten
utfordring:

* Kopier awarden til bloggen din

* Link til den du har fått den av

* Fortell 7 interessante ting om deg selv

* Send den videre til 7 andre bloggere

Med fare for å gjenta meg selv: Her kommer 7 ting om u.t.:


- Jeg lærte å lese og skrive som 3-åring på skilsmissepapirer og melkekartonger. Fact.


- Jeg har absolutt gehør, noe alle mine musikkvenner forbanner/forguder meg for


- Jeg hadde min første voldsomme forelskelse som 4-åring - i en på 24. Alle mine lommepenger i Hellas brukte jeg på gaver til min utkårede, og daglig dumpet det tegninger ned i postkassen hans, av Lysgårdsbakkene og andre fine ting jeg fant på å forevige på papiret.


- Jeg har to par briller - trenger egentlig bare to halve venstrepar. jeg har såkalt "falkesyn" på høyreøyet. Ser du ikke-solbrillene på meg, har du sett noe sjeldent.


- Jeg er livredd for å miste språkkunnskapene mine (fransk, spansk, engelsk), men jeg gjør for lite for å opprettholde de. (PS-så har det nettopp språkfagene jeg alltid har fått 6-ere på eksamener og standpunktkarakterer i osv. skryt.)


- Mormor&morfar er verdens beste mormor og morfar. Om det er noe jeg trenger hjelp til, snakker jeg til de, også løser det seg på magisk vis. (de døde long time ago)
(OT: Jeg mistenker dem for å ha blitt sammen utelukkende fordi de hadde unormale navn, som i tillegg er uhyggelig like.)


- Hadde hjertet regjert, ikke fornuften, hadde huset vært fullt av barn og rottweilere.




såå..kjenner jeg syv andre bloggere som ikke har fått sånn? Æ tar det på husken, og tar antallet deretter:
       Ngân     -      Silje      -       Silje Louise      -     Malin




Yours truly, L'hild