Dæggi

Dæg-shitten har blitt 16 uker. Og hvem trenger en påmmfri/pomchi (pomeranian/chihuahua) for å ha veskehund? Bare å finne en stor nok veske, det, så følger bofsa problemfritt med på de O' så fasjonable kjøpesentrene vi har her til lands. Hun har også prøvd seg som sekke-hund, men ryggposisjonen ble for asosial for henne.


Som sagt, Senza (som like gjerne lyder navnene Svendsen, Svensken, Selters og Salsa) har blitt 16 uker, og blir oppdratt på komplimenter og kjærleik. Hun høster altså komplimenter som om folk aldri skulle sett bikkjer før, men det gjør oss jo ganske så stolte. 
16 uker, og kan følgende, om ikke mer: Sitt, dekk, slipp, kom, bli, gi labb, gå i buret, gå i kurven, gå inn/ut, high ten, nuss, bær..
Sitt og de mest grunnleggende tingene lærte hun seg da hun var rundt ni uker.
Etter en ukes ferie hos min mamma, kunne vi ikke si sitt til henne uten at labben gikk rett til værs. I ferien mottok vi flere morsomme sms-er fra mamma, som f.eks. "PS. Bofsas yndlingsrett er visst reinskav med fløtesaus". No wonder hun har blitt en racer til å gi labb, ihvertfall.


Hun er nesten oversosialisert blant gode mennesker og hunder, og finnes ikke redd, og hun er, uten tvil, nabolagets lydigste bikkje. (Rollemodellene svermer ikke akkurat rundt henne.)

Forholdet mellom katt og hund er også upåklagelig, selv om Gin blir en smule oppgitt når matskåla er reinsleika.
Bofsas eneste virkelige uvane er forkjærligheten for skittent undertøy.. og dobørsta. Om vi ikke lukker bade- eller garderoberomsdøren når hun skal være alene hjemme, kan vi banne på at når vi kommer hjem ligger det enten undertøy strødd om i stua, eller at dobørsta har tatt turen opp i sofaen. Mmm...


Matmor kan vel skrive under på at de to første ukene var over gjennomsnittet slitsomme, men hun har vokst seg til å bli en vakker bofs, som alle faller pladask for!