Silje har skrevet om å besøke bror i Liverpool og nevner at hun skulle ut og fly alene for første gang.
Det minner meg på min første (og eneste?) flytur uten venner eller familie. Så får bare skrive det her, så jeg ikke glemmer det igjen.. Har tross alt ikke tenkt på dette på mange år sikkert.
Husker min første flytur alene som om det var i går. Ti år, grå munkejakke, gul gameboy color og helt foran i flyet sammen med andre barn som også reiste uten foreldre. I Bergen ventet bestevenninnen, en uke hos hennes familie, og alt gikk bra selv om det falt en liten tåre da mamma ikke fikk følge meg lenger. Men det fikk ikke mamma se. Tåren kom først da jeg så ut av flyvinduet og fikk øye på henne inne på flyplassen :)
...og det er elleve år siden! Tida går så altfor fort. Skulle ønske jeg kunne spole tilbake tiden.. Bare bittelitt, for en liten stund. Eller ihvertfall fryse tiden nå, nå får vi ikke bli eldre; det kan da ikke være så vanskelig å la seg gjøre.
Må også tilføye at å fly til Bergen er som å bli lurt. Man letter, og lander igjen med en gang, som om flyet bare tar et litt langt hopp. Hvor er turen?
