Mai i Paris

Allerede før jeg dro til Paris for første gang, visste jeg at det var den vakreste byen jeg kunne forestille meg.
Frankrike og jeg hører sammen. Det står til og med risset inn i kroppen min. Og hver gang jeg drar dit, blir jeg påminnet hvorfor. Atmosfære, lyder, lukter, smaker, stemning, språk, mennesker. Alt.
Sist gang jeg var der, var i Paris for en måned siden. To timer etter jeg fikk utlevert 48-timerseksamen, gikk toget til Gardermoen. Det funka, det!

Karusell oppe ved Sacré-Coeur, en av
mine favorittbygninger.

De Tour Eiffel au Dôme des Invalides

Stamkatt poserer foran portrett av stamkatt

After hours

         

Mot Tuileries

Paris-bomper

Anledningen denne gang var å overraske moren til Ole, som fylte år. Vi dro til den restauranten vi visste hun satt på, snek oss innpå henne, før Ole henvendte seg til henne og spurte "Unnskyld, er det ledig her?".
Man kan si det var en vellykket entré, og det var ikke langt om å gjøre før ambulanse måtte tilkalles, hun fikk helt hetta.
Det var herlige dager. De første nettene på hotellet ble brukt til å skrive eksamen, mens jeg fungerte som guide på dagtid. Ole ble mektig imponert over byen, og påpekte at han gjerne kunne flytte dit en gang.
Imorra setter vi bilsnuten nedover mot kontinentet igjen. Tror vi styrer unna Paris denne gangen, men Frankrike blir det i hvert fall, og det blir herlig.

Foo Fighters

Foo Fighters var jo konge.
De kjørte på med hits, og var relativt sparsomme med sanger fra det nye albumet. Heldigvis. Jeg er ikke så fan av Wasting Light enda, men alle sangene jeg liker derfra, spilte de.
Digga det! og jeg var ikke den eneste. Dave og 22 000 andre digga det også.
Selv om PA-anlegget gikk til helvete en del ganger under de siste sangene, og lyden forsvant fullstendig i mange sekunder av gangen. Det løfta (i mine øyne) bare stemningen ytterligere, ved at vi sang desto høyere og bar melodien fremover. Dave spøkte en del med at det ikke er alle som får PA-anlegget på en fotballstadion til å bryte sammen. En super kveld, og ihvertfall blant topp 5 konsertopplevelser; sannsynligvis topp to, selv om det er noen som vanskelig lar seg rangere.

Bildet, samt anmeldelse

Den urolige mannen

Har vært en sucker for Henning Mankells bøker i en elleve, tolv år; spesielt bøkene om Kurt Wallander.
Av en eller annen grunn hadde jeg ikke fått med meg at han har laget (enda) en avslutningsbok om Wallander, før jeg tilfeldigvis oppdaget den i helga. Kjøpte den, og leste den i dag. Jeg elsket som vanlig boken fra starten av, men slutten...?? Er det sånn det skal gå med Wallander? Nei og nei og nei. Får ikke satt ord på hvor forbasket unødvendig jeg føler det er. Urettferdig, og noe Mankell kunne spart seg for, grin. Googler for å finne andre som ikke likte avslutningen, så jeg vet jeg ikke er den eneste.

Piña colada

Har utvidet barkeeperkunstene mine, og kan nå lage piña colada.

Den smakte perfekt, akkurat som på utesteder, men det er jo 

egentlig en vanvittig vond drink. Dog, én av fem 

synes drinken smakte fantastisk godt.

Gjett hvem.

Har blitt mamma

Til en vakker baby på 61 år!

Et hvert hjem med respekt for seg selv inneholder et piano, og etter å ha levd pianoløst i halvannet år, inneholder endelig huset vårt et piano.

Litt langt opp til pedalene fra gulvet, noen hammere henger litt, noen tangenter kvitrer og synger litt i treverket, andre tangenter gir dårlig med lyd. Også har det litt "bedehus-klang".

Definitivt ikke noe konsertpiano, men det er spillbart. Og det er mitt første egenkjøpte piano!

Det burde nok skiftes ut litt her og der i tillegg til stemming når det har justert seg etter luftfuktigheten og temperert seg, men økonomien er ikke helt med på det for øyeblikket.. Men, selgeren viste meg hvordan man kan stemme pianoet selv, og med mitt absolutte gehør (og en stemmenøkkel jeg vil gå til innkjøp av) burde det være en smal sak å få til.

Pianoet befant seg forresten i et hus jeg kan se fra min egen veranda, og med en koselig og initiativtakende selger, og besøk av min venninnes sterke kjæreste, var det i hus på meget kort tid.

Nå gleder jeg meg til påskeferie, og at jeg endelig skal få tid til å knekke pianoets kode for den ultimate spilleopplevelse, for lettspilt, det er det ikke :)

En stormvind av effektivitet

Det er det jeg er i dag.
Husmor x 1000, og bestilt timer hos diverse doktorer, så jeg får ta vårsjekk av kroppen fra innerst til ytterst, øverst til nederst. Det er så godt å få gjort sånn.
Om økonomien tilsier det, hviskes det i krokene om en weekendtur som nå befinner seg på tegnebrettet, i tillegg til sommerferieplaner som er i ferd med å nøstes opp.
Snart ferdig i praksis også, er i praksisuke 6 av 8. Denne praksisen har jeg definitivt hodet over vannet, selv om det skorter på treningstimene, men pytt. Er ikke verdensmester i alt heller.
Nå er det senvakt som står for tur. Tut og kjør i den deilige sola. Det blir flott!

I helga var jeg på nattvakt på barneavdelinga på Lillehammer; det frister til gjentakelse!

Bildekilde

11032011

I dag er sommerfugler, sjokolade, bar asfalt og lette sko; det er julaften og kolibriegg, doble regnbuer og hoppeslott!

Og siden jeg er så himla glad i dette bildet, og de andre søte tegningene av Rolf Lidberg, så passer det i dag.

10032011

Jeg føler jeg kunne skrevet en hel bok akkurat nå, men likevel får jeg ikke frem mer enn en setning:

I dag er en dag hvor det ikke finnes andre lyder enn de av varmepumpe og tassende hundepoter.

skulle ønske

Jeg var liten og fri for bekymringer igjen. ..ikke det at jeg noen sinne har vært bekymringsløs, men..
I dag; drittdag. Praksisstart, jeg sto opp tidlig, spiste frokost, gikk tur med bikkja, og kjørte av gårde tidlig for å være sikker på å finne fram. Men så kjører jeg av veien i stedet. Mista fullstendig kontroll over bilen, sklei rundt, bilen sto med hjulet i været, og jeg kom meg ikke ut døra, for jeg var så nedgravd i snø. Heldigvis stoppa bilen 30 cm før en stolpe, som ellers kunne gjort tilværelsen dyr for meg. Det var kommunikasjonssvikt med praksisveileder, så jeg rakk akkurat frem i tide, selv om jeg var 45 minutter forsinket. Fikk ikke med meg særlig mye av informasjonen fordi jeg var så oppi skyene ukonsentrert..
..og så klarer jeg å skjene av veien på tur hjem også, men da heldigvis i en innkjørsel fri for snø, så jeg slipper å tilkalle Viking enda en gang.
Jeg er ingen dårlig sjåfør, bare så det er sagt.. Det er sykt glatt, og jeg har mine tvil angående dekkene, som jeg er usikker på årgangen på. Det var flere som var millimeter unna å kræsje inni meg, da jeg sto i grøfta med bilen, og det er virkelig glatt på det strekket.
Hadde ikke sett for meg det å skli av veien som særlig dramatisk i forkant, og synes heller ikke det var en særlig dramatisk opplevelse; det gikk jo så sakte. Men følelsen i etterkant? Ikke god. Var sikkert oppi maxpuls, og tårene spratt automatisk (dels på grunn av alle snille bilister som stoppet og spurte hvordan det gikk). Nå, flere timer etterpå, sitter jeg og er kvalm og skjelven, og gruer meg til å kjøre bil igjen.
Flott begynnelse på en 8 ukers praksis med bilkjøring i hjemmesykepleien.
Jeg har også tatt meg vann over hodet og bekreftet mitt "ja" til en kontrakt i Lillehammer i dag, dels av pliktfølelse, dels av et stort ønske om å hjelpe. Jeg angrer, men klarer ikke si nei. Så det blir noen timers ekstra bilkjøring i uka, og jeg som alltid vinner VM i slitenhet og utmattelse når jeg er i praksis... Ser ikke frem til dette heller.
Ååååh..
Happy Valentines til de som feirer det, det gjør ikke jeg, og det er kanskje like greit. Her har kopen ligget på sofaen med hodet under puta i hele dag, og jeg har et humør svartere enn noe annet.

Helgestemning

Jeg ble ferdig med mappeoppgava i tide, men han kopen har pådratt seg en real hjernerystelse, og blir bare verre..
Har nå en viss peiling på hva det vil si å være mamma for en unge i trassalderen, tror jeg. Selv ikke lege og oss stammemedlemmer med helsefaglig bakgrunn har noe de/vi skulle sagt.. På jobb skal man, selv om man ikke husker avtaler man har gjort, bestillinger man har tatt, hva man har snakket om en halvtime i forveien, eller hvor man har lagt huskelappene sine.
Skulle gjerne feiret mappeoppgaven i dag, med frihelg, viiin og oppladning til praksisstart på mandag..
Men på grunn av kopen må jeg nøye meg med å tenke tilbake på lykkeligere tider, med gode venner og store glass med enda bedre innhold.
Jeg gjør meg altså klar for en lørdag i blå klær. Er ofte og jobber på Rema, men da alltid på kontoret. Så nå skal jeg ut på gulvet for første gang siden butikkens første sommer, da han ikke hadde alle ansatte på plass. Ikke det at herr Kjøpmannen klarer å holde seg unna jobb selv om jeg trekker i blått, men da har jeg ihvertfall litt kustus på hva han driver med.

Her i huset har det hele uken gått i soving og skriving. Jeg har skrevet oppgave, mens boff, mjau og hjernerystelsen sover. Alle rom er mørke, og om mennesket skulle finne på å være våken, hører vi på lydbok. Koselig, nesten som å være på hytta!

motivasjonsskrik om uviktigheter

Jeg har mappeinnlevering på fredag kl 15. 1 døgn, 23 timer, og 45 minutter.
Jeg har slitt veldig med mappeoppgava, tankene mine har vært andre steder, motivasjonen har vært langt under fotsålene, og nå starter det å haste!
Min arbeidsinnsats forbedrer seg alltid under press, så litt opitimist er jeg, men de siste dagene har jeg klaget.. mye.. Er fullstendig klar over det, og det har også blitt bemerket av en veldig tålmodig sjel.. Så hold kjeft, Hilde!

Derfor.. Etter å ha kommet hjem fra skolen i dag, skulle jeg sette i gang, klar for noen skikkelige stå-på-timer, så jeg kanskje kommer i mål før fristen.. Motivasjon, ja!

men..
BLARGH. Det er ikke lett å konsentrere seg om mappa når sykehus, barnevern, lege, mamma, en annen person, og verdens staeste samboer - som er fullstendig døv på begge ører når gjelder egen helse - skal nås på telefonen hele tiden. Og telefonen er klikk, så den ringer helt andre nummer i stedet for, som for eksempel til venninner og firmaer jeg har ringt før.. Også har man en forvirret katt og en oppmerksomhetssyk bikkje, da, som også må dulles med.. nushnushnush..

..Så derfor har jeg, foreløpig, fått tre timer dårligere tid..
De siste dagene har jeg også fått smerter i håndleddet, senebetennelsesvondter, som en ekstra utfordring..
Det må tilføyes at jeg vanligvis ikke er en nedringt person, men Murphy's a real bad-ass when he first comes around!
Skal det bli verre? Vil jeg dø på målstreken? Resignasjon. Hvitt flagg.
..Nei, ikke enda.. NÅ skal det jobbes! HADET.

Måtte bare Photo Booth-skrike først. Den observante leser

vil legge merke til at jeg har fått ut frustrasjon og innvendig gusj ved

å ni-klø meg over brystet. Hilde-svakhet.

Hva er søvn?

Hva er søvn?

• Reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på eksterne stimuli

Hentet her

Robin Hood er død

Overskriften burde jeg kanskje egentlig brukt i forbindelse med et idealistisk forbilde, sammenliknbar med Robin Hood, men det er Knut Risan det er snakk om.
Alle andre forbinder Knut Risan med "Tre nøtter til Askepott", men ettersom det aldri har slått an hos meg, er det ikke derfra jeg har han, men fra Disney-filmen Robin Hood. Den mest ihjelslitte vhs-en i mammas filmhylle. Robin Hood gikk jeg aldri lei, jeg kunne alle replikker, og hver gang jeg var i lekeparken på Strandtorget, fikk jeg trumfet gjennom viljen min til å se på Robin Hood. Det var fra tiden før vi fikk videospiller, men gikk og leide videospiller og videoer på Heikkis. (Ah, gamle dager <3). Nå har jeg Robin Hood på DVD, og setter den fremdeles på i ny og ne (med norsk tale, selvfølgelig).
Knut Risan var for meg selveste Robin Hood, så det var leit å lese om Robin Hoods død.
Han lever heldigvis videre på film.

Dette er en mann

Andrej Pejic, som iflg. Dagbladet blir hyllet for

å ha Cindy Crawfords ansikt og Kate Moss' kropp.

Hodet mitt fornekter det bare bittelitt.

Lyspunkter i dag

I en periodevis traurig hverdag, er det godt å ta litt ekstra vare på lyspunktene :-)
Så langt i dag:

- God veiledning
- At venn fikk sitt eget radioshow på p3 (wee!)
- BRA forelesning!
- Urtemajones i kantina (på forespørsel)
- Generell fryd over ny skole med alt nytt
- God tilbakemelding på valg av spørsmål og forskningsartikkel av veileder, som er veldig ålreit
- Nytt kjøleskap (selv om det ikke var så koselig at det forrige takka for seg i går)
- Føle at man kom enda nærmere innpå ei venninne
- At dagen ikke er iskald

..også den vanlige glede-seg-til-sommer-sol-bading, her representert ved u.t., Middelhavet 2010.

Bildefremkalling II

..mystisk kort tid tok det også. To dager tror jeg det tok, før bildene var ankommet fotobutikken!
Grei kvalitet, spes med tanke på prisen. Will I do it again? Yes. M.a.o.: Anbefales!

En populær mann

Har egentlig ikke ord!

Bildefremkalling

Jeg liker Fotoknudsen!
De har tilbud på bildefremkalling, fremkaller man over 500 bilder får man kvantumsrabatt, og det koster da 39 øre per bilde. Flott for meg som har utsatt å fremkalle bilder i tre år.
Brukte riktignok 1,5 døgn på å laste opp alle bildene i minnebanken, men nå er ordren in progress.
Hadde egentlig tenkt på fotobok, for det er så lettvint, men med så mange bilder ble det litt vel mye penger.
Om jeg kommer til å få tid til å lime bildene inn i albumet er en annen sak, så mye som det er å gjøre på skolen nå om dagen.

Copenhagen

Jeg har ikke vært i København siden mamma skulle vise Silje Louise og meg Søstrene Grene, Tivoli og horestrøket, og da var jeg åtte år.
(Jeg skulle jo vært i København i fjor, i hvert fall trodde min samboer at vi skulle dit med båt i fjor. Han ble vekket på Gardermoen, og i søvntåka syntes han det var helt naturlig at vi gikk av toget der. Da vi kom vel inn på Gardermoen, skjønte han at det var et eller annet som ikke stemte, men ble nokså satt ut da jeg sa at flyet vårt til Dublin gikk om en time).

 God dansk morgenmad

Streckers

Fin tur!

En vinterdag

Noen av jentene på vei hjem fra knall hyttetur!

Resultatet av skiturene. Men det er vel verdt det.

(For ordens skyld, det er hæler. Jeg har ikke amputert noe)

Heia ordliste

Greit man er observant i ny og ne.
Det var få sekunder om å gjøre før meldingen min forsvant ut i verden med "I'll rectum you" i stedet for "I'll text you".
Det kunne blitt morsomt.