skulle ønske

Jeg var liten og fri for bekymringer igjen. ..ikke det at jeg noen sinne har vært bekymringsløs, men..
I dag; drittdag. Praksisstart, jeg sto opp tidlig, spiste frokost, gikk tur med bikkja, og kjørte av gårde tidlig for å være sikker på å finne fram. Men så kjører jeg av veien i stedet. Mista fullstendig kontroll over bilen, sklei rundt, bilen sto med hjulet i været, og jeg kom meg ikke ut døra, for jeg var så nedgravd i snø. Heldigvis stoppa bilen 30 cm før en stolpe, som ellers kunne gjort tilværelsen dyr for meg. Det var kommunikasjonssvikt med praksisveileder, så jeg rakk akkurat frem i tide, selv om jeg var 45 minutter forsinket. Fikk ikke med meg særlig mye av informasjonen fordi jeg var så oppi skyene ukonsentrert..
..og så klarer jeg å skjene av veien på tur hjem også, men da heldigvis i en innkjørsel fri for snø, så jeg slipper å tilkalle Viking enda en gang.
Jeg er ingen dårlig sjåfør, bare så det er sagt.. Det er sykt glatt, og jeg har mine tvil angående dekkene, som jeg er usikker på årgangen på. Det var flere som var millimeter unna å kræsje inni meg, da jeg sto i grøfta med bilen, og det er virkelig glatt på det strekket.
Hadde ikke sett for meg det å skli av veien som særlig dramatisk i forkant, og synes heller ikke det var en særlig dramatisk opplevelse; det gikk jo så sakte. Men følelsen i etterkant? Ikke god. Var sikkert oppi maxpuls, og tårene spratt automatisk (dels på grunn av alle snille bilister som stoppet og spurte hvordan det gikk). Nå, flere timer etterpå, sitter jeg og er kvalm og skjelven, og gruer meg til å kjøre bil igjen.
Flott begynnelse på en 8 ukers praksis med bilkjøring i hjemmesykepleien.
Jeg har også tatt meg vann over hodet og bekreftet mitt "ja" til en kontrakt i Lillehammer i dag, dels av pliktfølelse, dels av et stort ønske om å hjelpe. Jeg angrer, men klarer ikke si nei. Så det blir noen timers ekstra bilkjøring i uka, og jeg som alltid vinner VM i slitenhet og utmattelse når jeg er i praksis... Ser ikke frem til dette heller.
Ååååh..
Happy Valentines til de som feirer det, det gjør ikke jeg, og det er kanskje like greit. Her har kopen ligget på sofaen med hodet under puta i hele dag, og jeg har et humør svartere enn noe annet.