Jeg har slitt veldig med mappeoppgava, tankene mine har vært andre steder, motivasjonen har vært langt under fotsålene, og nå starter det å haste!
Min arbeidsinnsats forbedrer seg alltid under press, så litt opitimist er jeg, men de siste dagene har jeg klaget.. mye.. Er fullstendig klar over det, og det har også blitt bemerket av en veldig tålmodig sjel.. Så hold kjeft, Hilde!
Derfor.. Etter å ha kommet hjem fra skolen i dag, skulle jeg sette i gang, klar for noen skikkelige stå-på-timer, så jeg kanskje kommer i mål før fristen.. Motivasjon, ja!
men..
BLARGH. Det er ikke lett å konsentrere seg om mappa når sykehus, barnevern, lege, mamma, en annen person, og verdens staeste samboer - som er fullstendig døv på begge ører når gjelder egen helse - skal nås på telefonen hele tiden. Og telefonen er klikk, så den ringer helt andre nummer i stedet for, som for eksempel til venninner og firmaer jeg har ringt før.. Også har man en forvirret katt og en oppmerksomhetssyk bikkje, da, som også må dulles med.. nushnushnush..
..Så derfor har jeg, foreløpig, fått tre timer dårligere tid..
De siste dagene har jeg også fått smerter i håndleddet, senebetennelsesvondter, som en ekstra utfordring..
Det må tilføyes at jeg vanligvis ikke er en nedringt person, men Murphy's a real bad-ass when he first comes around!
Skal det bli verre? Vil jeg dø på målstreken? Resignasjon. Hvitt flagg.
..Nei, ikke enda.. NÅ skal det jobbes! HADET.
Måtte bare Photo Booth-skrike først. Den observante leser
vil legge merke til at jeg har fått ut frustrasjon og innvendig gusj ved
å ni-klø meg over brystet. Hilde-svakhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar