Dette er første gang jeg trekker pusten på åtte uker!
Har hatt siste dag i praksis på kir4 - kar/mammae/endokrin-avdeling.
Jeg har vært så sliten at jeg nesten ikke har sett noen utvei. Nye skriftlige innleveringer og fremføringer hver uke å konsentrere seg om når man først kommer hjem etter 8,5 timers arbeidsdager med start kl 07.00.
Jeg har balansert psykisk og fysisk på en hårfin linje mellom adrenalinrush og total koma, elsket praksisen, men ikke hva den har medført. JEGERSÅSLITEN!!!! Har ikke hatt energi til noen ting, ikke klart å komme meg opp av sofaen, ikke orket å konsentrere meg om noe annet enn hva jeg har vært tvunget til. Aldri vært så utkjørt før.
Om jeg noen sinne sa at sykehjemspraksis var slitsomt, må jeg ha løyet.
Og nå er det over. Å, så tomt det kommer til å bli.
En enorm følelse.
hadebrafordennegang, kanyler og sprøyter, urinkatetere og bandasjer, epiduraler, ekg-er, operasjoner og overvåkinger. hadetbra, slitsomme, som herlige pasienter; hadetbra alle som lever, du som fikk dra på bursdagen din, de som døde, og alle de vakre mammae-damene lenge leve. Hadetbra aortaaneurismer og brannskader, månedsvislange komplikasjoner og same day'er. Leger, operasjonssykepleiere, anestesien, personalet vårt og verdens beste veileder. Hadet drikkelister, blodsukker- og dopplerapparater, dren, fine nattevakter med koselige personer, og jakten på generiske legemidler som får opp temperaturen på et trangt medisinrom. Hadetbra alle "mine" lokale pasienter som hadde høytlesing fra GD til en fortapt gudbrandsdøl. Hadetbra, herlige vanndispenser, vonde sofa og 118 trappetrinn som kl. 06.45 virker uoverkommelige for en sjel med blylokk over øynene.
Jeg kommer til å savne dere alle som en.
Til vi sees igjen?
Velkommen igjen, fritid! HJERTE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar