årets flaueste.

Det var en gang en oppvaskmaskin som fungerte. Den fungerte godt i heimen i over ett år, men plutselig en dag kom det en feilmelding, og den startet å pipe som besatt. Rart, tenkte fruen i heimen, og startet den på nytt. Og på nytt. Og på nytt. Og på nytt. Hver gang kom den samme feilmeldingen opp, og maskinen pep og pep, og nektet å fortsette med det den var laget for. Fruen registrerte at det skjedde hver gang da maskinen skulle tømme seg for vann, og skjønte ikke helt hvorfor.


Til slutt kom den sterke, kjekke mann hjem fra arbeid. Han rotet rundt i oppvaskmaskina og dens tilhørende ledninger, og fant masse hvite flekker langs etter slangene. Han undret seg over om det kunne være noen hvite fettflekker, og viste dette til sin frue, som fikk en nokså hektisk rødfarge i kinnene.

Det startet med et malingsspann, og en oppvaskmaskin som fungerte.

Fruen tenkte som så at et tomt malingsspann kan hun få bruk for, hvorfor ikke rengjøre det i oppvaskmaskinen?

Som sagt, så gjort, men malingsspannet ble ikke ordentlig rent, og derfor kastet.

En oppvaskmaskin er ikke en gjenstand for engangsbruk, og tiden kom da den skulle settes på på nytt, og det var da feilmeldingen kom. Men innen den tid, hadde fruen helt glemt av sitt rengjøringsprosjekt, og derfor totalt uvitende om hvorfor feilmeldingen oppsto.

Det fortsatte med en husherre som ble så flau at han ikke visste hvilket ben han skulle stå på. Hvilken hulde viv hadde han tatt til seg, som ikke en gang kunne rense malingsspann?

SÅJADDAAAA... Det ble forsøkt med Plumbo, maskinrens, klessnor, piperenser og andre høyst uortodokse hjelpemidler, og ingenting fungerte. Ikke før Whitespiriten ble brakt på bane. Killer. Men også for nervesystemet til heimens beboere.

Eimen av whitespirit lå tung og mørk over alle rom i mange dager, heimens to firbeinte startet å løpe i sirkler, og landlorden selv ble helt susete i hodet, og klarte ikke å konsentrere seg om verken det ene eller det andre. Husfruen var stort sett på jobb, og ble til en viss grad spart for langvarig eksponering, men hodepinen kom smygende hver gang hun var hjemme.

Den tredje kvelden med whitespiritdunst i heimen kom, og fruen skulle pusse tennene. Hun tok med seg tannbørsten i stuen, og opplevde der en høyst ubehagelig følelse av etsing i tannkjøtt og hals, som om tannkremen var byttet ut med et meget sterkt munnskyllevann inneholdende klorin og tabasco. Hun trakk seg snart tilbake til badet, og fortsatte der med sitt kveldsstell, som innebar fjerning av skjønnhetsprodukter i sitt ansikt. Det var ei heller en prosedyre fylt med velbehag, da øynenes slimhinner begynte å prikke og klø som når utsatt for pepper i øyet.

Den fjerde dagen gikk oppvaskmaskinen som normalt, og oppgaven nå var å påse at de mange desilitere med whitespirit ble tynnet ut før husets nødvendigheter ble vasket opp. Landlorden hadde kjørt gjennom maskinen en del ganger, og tømt vannet i en bøtte, for å se hvor mye av slanger og pakninger som ble etset bort. Husfruen skulle fortsette med det samme, valgte feil program, og vips! var oversvømmelsen et faktum. Den var betimelig nok også et faktum på samme tid som da husfruen akkurat var ferdig med sin frokost, som var varm og meget klar.

Moralen her er:

Malingsprodukter og oppvaskmaskin er sjelden en god deal, og whitespirit er virkelig så skadelig som de løsemiddelskada kunstnerne påstår.