sanguis omnia vincit

Jeg har gjort noe jeg ikke trodde jeg skulle få meg til å gjøre.
Noe jeg har tenkt på lenge. Jeg har veid tanker opp mot hverandre, for og mot, og kommet til at jeg bare fikk prøve.
Jeg gjorde det til slutt i dag, og det gikk bra. Jeg ble ikke tråkket på, selv om det ikke er for seint for det. Jeg er så glad at jeg kan grine.


Det har tatt meg år å komme hit. Jeg har tatt et skritt, og veien blir til mens man går. 
Kanskje kommer jeg ikke lenger, men jeg er lykkelig for der jeg er nå. En gråstein mindre i magen (jeg har flere). 
Jeg er kanskje ikke akseptert, men jeg er i det minste gjenkjent.


Sanguis omnia vincit