sykmelding

Grunnet smerter i skvåsj-hånda kan jeg dessverre ikke begynne på oppgaveinnledning og avgrensning i dag, da det gjør for vondt å skrive på dataen.
Hilsen Hilde.




Var supersprek i går, banket først hanndyret i squash (I wish). Settlista ble slik: 9-2, 9-2, 9-3 til meg, eller i hvert fall til en i husstanden!
Deretter gikk og gikk og gikk og gikk Senza og jeg langsetter vegen, og vips hadde vi havnet på Stange.
Flinke dyrene!




Dette var noe av det vi så på veien:
Ku (i flertall),
enorme mengder hjulkapsler der hvor det har foregått veiarbeid. Mange stangesokninger som har blitt en kapsel fattigere i løpet av de siste månedene;
asfalt.


Av og til en bil, mye jorder, og ett stk solnedgang.

Don't you just hate it

Når naboen blander seg altfor mye inn.
Se for deg dette: 80-t/u-jobbende mann som for første gang i livet (livet?) har tid og overskudd til å være i hagen, drive med hagearbeid og forberede til vinteren (som også innebærer gressklipping i løpet av dagen), koser seg ute. Plutselig durer høvdingen i nabolaget, pensjonistnaboen med 168 timer for mye fritid i uka, inn på tomta med gressklipperen foran seg og starter å klippe plenen v å r .
"Skulle bære ta tomtegrensa, så såg en åhen den gikk". Han jeg deler huslånet med klippet deretter halve plena, og ikke mer, i protest, så nå synes plenmassakren ekstra godt fra stuevinduet til naboen, heeelt til snøen faller. Da kommer han med snøskuffa, for det gjorde han i fjor.


I dag kom også nevnte nabo innom for å minne meg på hva som skjer når man stapper søpla for full, for da "kæn skjura komme å dra det utover, for dæ æ mat for skjura, det der vettu". "Je plukka nå oppatt det meste for dekk da".
Jo, nei, du skjønner det; jeg trenger virkelig å bli minnet på hva som kan skje om søppelet stikker ut av søpledunken, for jeg har litt sårt for å skjønne dette med dyr og interesse for søppel. For ikke å snakke om stormene som jevnlig regjerer rundt hushjørnene,
Jeg sto og trampet søppelet på plass samme morgen, hoppet oppå lokket, og påså at lokket berørte selve dunken for å gjøre naboen til lags, så jeg gjorde da for faen mitt.
Da jeg pent spurte han om hvor i hælvete jeg skal gjøre av søppelet når det ikke får plass i søppeldunken sa han bare "dæ veit da itte je". Så jeg sa hadet (eller gjorde jeg virkelig det?) og lukket døren. Takk for besøket. Til sommeren blir det vollgrav med drawbridge (funny at jeg ikke vet hva drawbridge heter på norsk).

Jigsaw Puzzle of today

som om jeg ikke synes strikking er vanskelig fra før, hjelper det ikke at svensken har spist opp hele første sia av oppskrifta.
Hun har også spist opp store deler av evalueringa mi fra sykehuspraksisen, flinkebisken (blinkefisken?). Den hadde hun, svært selektivt, fisket opp fra veska mi som sto godt parkert bak sofaen. Ikke rørt noe annet, bare evalueringa.

Skal De kjøpe noe mer, sa nevrologen.

Stussa litt først da jeg oppdaget denne blant kles- og bensinregninger, det er ikke akkurat der jeg legger helgehandelen min.

Varekjøp

SIHFL NEVROLOGISK LILLEHAMMER

307,00

Betryggende å se at bankterminalene er såpass flittig i bruk på sykehuset at avdelingen har fått sitt eget navn på for å skille varekjøpene fra hverandre.

Finally, I'm above the surface

Dette er første gang jeg trekker pusten på åtte uker!
Har hatt siste dag i praksis på kir4 - kar/mammae/endokrin-avdeling.
Jeg har vært så sliten at jeg nesten ikke har sett noen utvei. Nye skriftlige innleveringer og fremføringer hver uke å konsentrere seg om når man først kommer hjem etter 8,5 timers arbeidsdager med start kl 07.00.
Jeg har balansert psykisk og fysisk på en hårfin linje mellom adrenalinrush og total koma, elsket praksisen, men ikke hva den har medført. JEGERSÅSLITEN!!!! Har ikke hatt energi til noen ting, ikke klart å komme meg opp av sofaen, ikke orket å konsentrere meg om noe annet enn hva jeg har vært tvunget til. Aldri vært så utkjørt før.
Om jeg noen sinne sa at sykehjemspraksis var slitsomt, må jeg ha løyet.


Og nå er det over. Å, så tomt det kommer til å bli.


En enorm følelse.


hadebrafordennegang, kanyler og sprøyter, urinkatetere og bandasjer, epiduraler, ekg-er, operasjoner og overvåkinger. hadetbra, slitsomme, som herlige pasienter; hadetbra alle som lever, du som fikk dra på bursdagen din, de som døde, og alle de vakre mammae-damene lenge leve. Hadetbra aortaaneurismer og brannskader, månedsvislange komplikasjoner og same day'er. Leger, operasjonssykepleiere, anestesien, personalet vårt og verdens beste veileder. Hadet drikkelister, blodsukker- og dopplerapparater, dren, fine nattevakter med koselige personer, og jakten på generiske legemidler som får opp temperaturen på et trangt medisinrom. Hadetbra alle "mine" lokale pasienter som hadde høytlesing fra GD til en fortapt gudbrandsdøl. Hadetbra, herlige vanndispenser, vonde sofa og 118 trappetrinn som kl. 06.45 virker uoverkommelige for en sjel med blylokk over øynene. 
Jeg kommer til å savne dere alle som en.
Til vi sees igjen?




Velkommen igjen, fritid! HJERTE

Jepp, it's a fact

Ha en fin kveld ;)

Columbian street party