Bokstav

I dag satt jeg og ventet på en bokstav. En bokstav? Ja, en bokstav.

Snodig ord, i grunn. Skal det være en bok-stav? (det blir brått noe annet - og uoppfunnet. Kanskje jeg skal finne opp en bok-stav?)

Alle de litt over 190 bokstavene skulle ankommet bestemmelsesstedet klokken 12, men det gjorde de ikke.

Og når sånne bokstaver ikke ankommer til avtalt tid, er det mange mennesker som blir stressa.

I dette tilfellet, litt over 190 stykk.

Neglebiting, nervøs latter, riving av hår, skremte blikk. Kanskje litt kaldsvetting?

Skulle tro det var narkotika jeg skrev om, men nei. Jeg skriver om bokstaver.

Min bokstav har nå blitt hengt opp på en tavle, slik at hele verden kan se, selv om ingen vet at akkurat den er min.

Men jeg har ikke sett, for jeg gikk lei av å vente.

Jeg dro hjem og så på bokstaven min på internett i stedet.

Jeg måtte riktignok trykke oppdater 714 ganger før den ble lagt ut.

Jeg angrer litt på at jeg dro hjem, for jeg skulle gjerne blitt igjen og sett ansiktsuttrykkene til de 21 som fikk selveste styggen av en bokstav - F.

(var det slemt sagt mot de stakkars 21, eller mot den stakkars bokstaven som egentlig ikke har gjort noe galt?)

En bokstav. En enslig, liten bokstav kan sette deg ut av spill, gjøre deg glad, trist, sinna, forbanna, ekstatisk, legge verden i grus, eller åpne uante dører...

Det er ganske utrolig, egentlig. Jeg er glad på mine vegne, det er digg.