25.11.2009

now a (November) days

Jeg har det fint. Jeg har det ikke fullt så fint. Jeg har det fint.
Sånn er høsten og vinteren for meg. Men det funker.

En ting som ihvertfall funker, er at jeg er frisk igjen fra nøffluensaen, og at jeg IKKE får fravær for det!!
Takk for deeet...
Jeg dro på skolen i går med ondt blikk og krum rygg, eller noe sånt, for å opplyse veilederen min om at
"siden arbeidslivet og resten av samfunnet legger til rette for svineinfluensaen med å utvide egenmeldingsperioden fra 3 til 8 dager, burde vitterlig meg høgskolen også gjøre det. Jeg ønsket å gå på skolen, men jeg fikk ikke lov" bla bla bla nag nag nag, osv.

Jeg ble nesten kastet ut av gruppetimen av veilederen min forrige mandag (uten å overdrive). Hun ble ordentlig sur for at jeg dukket opp, feberklam og tett fra sinus til de ytterste små alveolene, og nektet meg adgang på skolen i en uke. Med påfølgende beskjed om at jeg da ville få for mye fravær, og at jeg måtte opp i TO praktiske prøver i desember. (Jeg VISSTE det, det var derfor jeg møtte opp i utgangspunktet!)
Hun ville egentlig sendt meg hjem på flekken, men det nekta jeg, når jeg først hadde kommet meg på skolen. Så det ble til at jeg satt i et hjørne for meg selv, trygge to meter unna resten av gruppa.

En uke hjemme ble en uke med stadig mer innestengt aggresjon, og i går var jeg klar til kamp.
Men da kom jammen meg veilederen min bort til meg og nærmest unnskyldte seg for at hun sendte meg hjem forrige uke.
Hun sa at jeg slipper unna med å ta en praktisk prøve, som alle de andre, og at jeg ikke får fravær for at jeg var borte fra to registreringspliktige dager! Oh joy!

Jeg ble sånn ca like glad som det utrolig kleine bildet av "Happy Guy" fra freedigitalphotos.net

Ukul ting: Bilen min lever sitt eget liv, men etterpå skal jeg ut og starte den etter å ha fylt på kondensvæske og sånn anna supervæske.
Om bilen oppfører seg pent da, har jeg råd til julegaver, da blir jeg "Happy Guy"-blid ganger 20, tror jeg!
Så, jeg krysser fingrene veldig (selv om jeg synes det er ekkelt å krysse fingrene), og begir meg ut til bilen. Om jeg overlever trappa først, da.
Vi har verdens glatteste tretrapp, helt sant.
Skikkelig bone breaker, men da får vi ikke besøk av noen av naboene våre, ettersom alle sannsynligvis er i høyrisikosonen for lårhalsbrudd.

Hurra, og god natt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar