Kliss

Av og til blir jeg så ufattelig stolt av kjæresten min.

Så stolt at det føles ut som om jeg sprekker!

I dag er en slik dag. Denne dagen er en milepæl for både hans og vår fremtid, en dag han går inn i en ny fase av livet, og jeg henger med på lasset. Heldigvis.

Jeg sto opp grytidlig, smurte frokost, fikk ham opp av senga, lagde kaffe som han kunne ha med seg i bilen, og sendte ham av gårde.

Jeg innbiller meg at jeg hadde samme følelsen som en mor på sønnens første skoledag, som så inderlig ville følge ham, men heller måtte jobbe.

Jeg måtte forsåvidt ikke jobbe i dag, jeg gikk rett og la meg igjen. Men ikke fikk jeg sove, fordi jeg var så stolt av ham.

Jeg har lyst til å ta ham med ut, og rope til alle at "Dette er kjæresten min, den flotteste i verden!!"

Kliss? Ja, men jeg bryr meg ikke.