Sliten

Man blir vanvittig sliten i praksis!!
Både fysisk og psykisk. Dæven, så mange tankeprosesser som har blitt satt i gang i hodet mitt... Jeg er totalt utslitt, men det er på en god måte. Det er noe eget å svirre rundt i hvite uniformer, og prøve å leve opp til at vi er engler i hvitt. 
Vi løper rundt i hvitt, drar opp notatblokker og føler oss nok litt viktige der vi blir så veldig inkludert. Vi hjelper pasientene, løfter, forflytter, samtaler, støtter; samtidig som vi forsøker å bli kjent med de. De hverdagen faktisk dreier seg om. Menneskene bak diagnosen, livene bak alderen.

Nå har jeg hatt helgefri, og fri i dag også, så jeg skal ikke klage.
Hatt besøk, feiret bursdag, ordnet og fikset hus, inntatt moderate mengder alkohol, og slappet av med OL og film.. Digg.


Jeg tror kanskje jeg skal kjøpe meg ei Marihøne i løpet av de nærmeste dagene, kanskje det blir i dag! Hurra :)