Anbefaler jeg blogger? Nei. Da må vel dette være noe helt spesielt? Ja.
Maria og pappa skriver om hvordan dagene fortoner seg etter de har mistet den de elsker høyest - mamma Soad.
Pappa, den pennførende, skriver så brutalt ærlig at tårer i øyenkroken er uunngåelig når man leser om den veldige sorgen, og gledesstreifene i hverdagen deres. Det føles nesten som om jeg kjenner dem, hvilket jeg så absolutt ikke gjør.
Jeg føler med de, jeg ler med de og jeg gråter med de. Les den, og føl med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar